Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1468 treff

Bokmålsordboka 716 oppslagsord

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

fagbegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: begrep (1) innenfor et fagområde
    Eksempel
    • bruke mange vanskelige fagbegrep
  2. ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne eller fagområde;
    Eksempel
    • oversette et juridisk fagbegrep
Artikkelside

tvangsbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bruke tvang (1), særlig i psykisk helsevern
  2. i jus: det at en panthaver kan få kontroll over de inntektene et pant (2, 1) gir, slik at denne inntekten blir brukt til renter og avdrag på pantegjeld
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) noen til noe;
    det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
    Eksempel
    • bruke tvang mot noen;
    • vold og tvang
  2. det å være tvunget (2 til noe;
    Eksempel
    • handle under tvang;
    • dette er helt frivilling og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som en tvang
Artikkelside

dra/hale ut tiden

Betydning og bruk

bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere;
Se: tid
Eksempel
  • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
  • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
    dø
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside

ta tiden til hjelp

Betydning og bruk

bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går;
Se: tid
Artikkelside

tidsdeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. (inn)deling av tiden
  2. det at flere personer deler på noe, for eksempel en leilighet, ved at de har bruksrett i et bestemt tidsrom
  3. i IT: det at flere brukere eller programmer kan bruke den samme datamaskinen samtidig
Artikkelside

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

uverge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farlig redskap;
Eksempel
  • bruke uverge i slåsskamp
Artikkelside

Nynorskordboka 752 oppslagsord

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn og oftast såpe;
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    av god sort eller kvalitet
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

tvibeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. to dragdyr spente for same vogn;
    Døme
    • køyre plog med tvibeite
  2. det å bruke tvibeite (1)
    Døme
    • hestane går i tvibeite
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. det å vere tvinga (2;
    Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang
Artikkelside

ta tida til hjelp

Tyding og bruk

bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går;
Sjå: tid
Artikkelside

dra/hale ut tida

Tyding og bruk

bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere;
Sjå: tid
Døme
  • han snakka mykje for å dra ut tida;
  • laget halte ut tida i sluttminutta
Artikkelside

tidsdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (inn)deling av tida
  2. det at fleire personar deler på å noko, til dømes ei leilegheit, ved at dei har bruksrett i eit bestemt tidsrom
  3. i IT: det at fleire brukarar eller program kan bruke den same datamaskinen samstundes
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • arbeidet trekte ut i tid;
    • dei hadde inga tid å miste;
    • tida fell lang når ein berre sit og ventar
  2. stund som noko varer;
    tidsrom
    Døme
    • vi har dårleg tid;
    • har de tid til ein prat?
    • behandlinga tek kort tid;
    • du har nok tid på deg til å rekke det;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • han tok seg god tid på oppgåva;
    • eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
    • kan du ta tida på meg?
    • ho har ei sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  3. Døme
    • vi er fødde på same tid;
    • tida er inne for å flytte;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • mi tid skal kome;
    • alt til si tid;
    • han måtte slutte før tida
  4. Døme
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • dei fann spor etter svunne tider;
    • bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
    • det var tider det!
    • i tider som desse må vi stå saman;
    • det er tronge tider;
    • det går mot betre tider;
    • han er den største olympiaren gjennom tidene
  5. Døme
    • austeuropeisk tid
  6. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
  • dra/hale ut tida
    bruke lengre tid enn naudsynt;
    forhale, seinke, trenere
    • han snakka mykje for å dra ut tida;
    • laget halte ut tida i sluttminutta
  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du store tid for eit syn!
  • for tid og æve
    for all framtid
    • valet er teke for tid og æve
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • fordrive tida
    få tida til å gå;
    underhalde seg
    • fordrive tida med lesing;
    • fordrive tida så godt ein kan
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • frå alders tid
    frå (svært) langt attende i tid
    • folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
  • frå aralds tid
    frå dei eldste tider
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå tid til anna
    av og til
  • følgje med i tida
    vere oppdatert på det som er nytt;
    hengje med på kva som er moderne
  • før i tida
    tidlegare
    • før i tida måtte ungane arbeide
  • gløyme tid og stad
    bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
    bli heilt fortumla
  • gå ut av tida
    døy
  • heile tida
    støtt og stadig;
    jamleg, ofte
    • vi vart avbrotne heile tida;
    • de må vurdere tiltaka heile tida;
    • heile tida avbraut studentane han
  • i gammal tid
    før i tida
  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i/til rette tid
    på rett eller passande tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukka opp til rette tid
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
    • dei korta tidan med å fortelje historier
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
  • med tida
    etter kvart;
    litt etter litt
    • det blir betre med tida
  • nattars tider
    om natta
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • eg har ikkje sett han på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • sjå tida an
    vente og sjå
  • slå i hel tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
    fordrive tida
    • ho slo i hel tida med ei bok
  • somme tider
    stundom;
    av og til;
    iblant (2)
    • somme tider kunne han vere rasande
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • ta tida
    måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
    utføre tidtaking
    • ho tok tida med stoppeklokke;
    • ta tida når du koker egga
  • ta tida til hjelp
    bruke den tida som trengst;
    la vere å forsere;
    vente og tru at noko bli betre etter som tida går
  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • tidenes morgon
    byrjinga av universet;
    starten av historia;
    noko som er uendeleg lenge sidan
    • han har jobba her sidan tidenes morgon
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
  • til alle tider
    alltid
    • det har budd folk her til alle tider;
    • til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
  • til alle tider på døgnet
    både om dagen og om natta;
    heile tida, støtt
    • telefonen ringjer til alle tider på døgnet
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

uøkonomisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje løner seg
    Døme
    • uøkonomisk drift
  2. uforsiktig eller lite effektiv med pengar eller andre ressursar
    Døme
    • bruke kreftene på ein uøkonomisk måte
Artikkelside

uærleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er sannferdig eller oppriktig;
    Døme
    • vere uærleg mot nokon
    • brukt som adverb:
      • svare uærleg på spørsmål
  2. som ikkje er rettmessig eller rettskaffen;
    Døme
    • drive uærleg spel;
    • bruke uærlege metodar
Artikkelside