Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1417 treff

Bokmålsordboka 690 oppslagsord

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

ete opp

Betydning og bruk

Se: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
    Eksempel
    • de åt opp all maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

våpenfør

adjektiv

Betydning og bruk

før (1, i stand til å bære og bruke våpen
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

uhederlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er hederlig (1);
Eksempel
  • bruke uhederlige forretningsmetoder
Artikkelside

urenslig, ureinslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er renslig (1)
    Eksempel
    • være urenslig;
    • urenslig matstell
  2. moralsk klanderverdig;
    Eksempel
    • bruke urenslige metoder
Artikkelside

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren (1);
    Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    • sjøvei (1) med mange båer og skjær
    • uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    • brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    • uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken
Artikkelside

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge mellom hvit og svart
    Eksempel
    • en grå betongmur;
    • ta på seg den grå dressen;
    • ha grått skjegg
  2. som ser gusten og sliten ut
    Eksempel
    • være grå i ansiktet;
    • han har blitt gammel og grå
  3. Eksempel
    • hun ble tidlig grå
  4. Eksempel
    • grått vær;
    • en grå dag
  5. lite spennende;
    fargeløs, trist, ensformig
    Eksempel
    • en grå tilværelse;
    • grått humør;
    • ikke se de eldre som en grå masse
  6. som går utenom loven eller offisielle kanaler;
    Eksempel
    • låne penger i det grå markedet;
    • det grå arbeidsmarkedet;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • de små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke de små grå;
    • utfordre de små grå
  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk
  • grå mus
    person med kjedelig og anonym framtoning
    • flittige, grå mus i byråkratiet
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • sette grå hår i hodet på noen
    stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside

Nynorskordboka 727 oppslagsord

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna
Artikkelside

ete opp

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
    Døme
    • han åt opp maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Døme
    • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
    • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
  3. gjere sterkt inntrykk;
    øydeleggje;
    Døme
    • det dårlege samvitet et meg opp;
    • sorga åt ho opp
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside

utradisjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som vik av frå det vanlege eller typiske;
ikkje i pakt med det hevdvunne;
Døme
  • bruke utradisjonelle metodar
Artikkelside

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside

synonymi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ord er synonyme (2
  2. det å bruke ulike ord som nyanserte uttrykk for same omgrepet
Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside