Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
291 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

brød

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brauð

Betydning og bruk

  1. bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
    Eksempel
    • bake brød;
    • grovt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
  3. det som trengs for å overleve;
    jamfør levebrød
    Eksempel
    • den enes død den annens brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
    • folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
  • dum som et brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    være arbeidsgiver for
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
  • ta i sitt brød
    ansette
  • tjene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tjente sitt brød som eiendomsmegler
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
Artikkelside

steiner for brød

Betydning og bruk

noe verdiløst i stedet for noe nyttig;
Eksempel
  • landets myndigheter gir folket steiner for brød
Artikkelside

wienerpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lang og tynn, røykt pølse som tilberedes ved å trekke (11) den i vann eller buljong
Eksempel
  • wienerpølse i brød;
  • ha ketsjup på wienerpølsa
Artikkelside

vellukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

behagelig og god lukt;
Eksempel
  • kjenne en søt vellukt fra rosene i hagen;
  • kjøkkenet var fylt av vellukt fra nybakte brød
Artikkelside

pita

substantiv hankjønn

Opphav

av nygresk pita, pitta ‘brød, pai’

Betydning og bruk

rundt, flatt, mykt brød som fylles med kjøttstuing, salat eller lignende, eller brukt som tilbehør;
Artikkelside

nan

substantiv hankjønn

Opphav

fra urdu ‘brød’

Betydning og bruk

flatt surdeigsbrød, mye brukt til indisk og pakistansk mat
Artikkelside

stomp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr; samme opprinnelse som stump (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • spise stomp med sirup på
Artikkelside

daglig

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Betydning og bruk

  1. som finner sted (nesten) hver dag
    Eksempel
    • være i daglig bruk;
    • han har sin daglige gang her i huset
    • brukt som adverb:
      • hende daglig;
      • det går båt tre ganger daglig
  2. som hører hverdagen til;
    vanlig
    Eksempel
    • daglig antrekk;
    • stå for den daglige driften;
    • daglig kost;
    • det daglige brød

Faste uttrykk

  • daglig leder
    yrkestittel for person som står ansvarlig for drift og ledelse av en virksomhet
  • til daglig
    vanligvis
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

brød

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brauð

Tyding og bruk

  1. bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
    Døme
    • grovt brød;
    • heimebakt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
  3. alt som trengst til å leve;
    jamfør levebrød
    Døme
    • det daglege brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
    • ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
  • dum som eit brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    vere arbeidsgjevar for
    • staten har mange i sitt brød
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
  • ta i sitt brød
    tilsette
    • han tek slektningar i sitt brød
  • tene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside

steinar for brød

Tyding og bruk

noko verdilaust i staden for noko nyttig;
Sjå: brød, stein
Døme
  • diktatoren gjev folket steinar for brød
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

pita

substantiv hankjønn

Opphav

av nygresk pita, pitta ‘brød, pai’

Tyding og bruk

flatt, rundt, mjukt brød som blir fylt med kjøtstuing, salat eller liknande, eller brukt som tilbehøyr;
Artikkelside

nan

substantiv hankjønn

Opphav

frå urdu ‘brød’

Tyding og bruk

flatt surdeigsbrød, mykje brukt til indisk og pakistansk mat
Artikkelside

stomp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ete stomp med sirup på
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast
    • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om pengar: tent på lovleg måte;
    til skilnad frå svart (2, 9)
    Døme
    • kvitt arbeid;
    • svarte og kvite pengar
    • brukt som adverb:
      • betale kvitt;
      • forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (1

Tyding og bruk

  1. liten del av noko som smuldrar opp;
    Døme
    • det var berre smular i kakeboksen
  2. lita mengd;
    grann
    Døme
    • samle opp smulane;
    • her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

  • ein smule
    lite grann;
    litt
    • vere ein smule nervøs;
    • overdrive ein smule;
    • ein smule tvil;
    • ha ein smule ledig kapasitet
  • kvar smitt og smule
    absolutt alt;
    kvart eit grann
  • smular er også brød
    det som er lite, kan også ha verdi;
    lite er betre enn ingenting
Artikkelside