Bokmålsordboka
vellukt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vellukt | vellukten | vellukter | velluktene |
| hunkjønn | ei/en vellukt | vellukta | ||
Betydning og bruk
behagelig og god lukt;
Eksempel
- kjenne en søt vellukt fra rosene i hagen;
- kjøkkenet var fylt av vellukt fra nybakte brød