Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

bråk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk brake

Betydning og bruk

redskap til å bråke (2 lin eller hamp med

bråk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bråke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre bråket fra gata;
    • hold opp med det bråket!
    • han var beruset og laget bråk
  2. Eksempel
    • det er ikke noe å lage bråk for;
    • gjør du det, får du bråk;
    • det blir bråk om det nye direktivet

bråke 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp på bråk (1

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hold opp å bråke sånn!
    • motorsykler bråker
  2. Eksempel
    • det er ingenting å bråke for

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk flertall av broccolo ‘groe av kål’

Betydning og bruk

mørkegrønn, blomkållignende grønnsak;
Brassica oleracea var. italica

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

ramling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bråk, kraftig dur
    Eksempel
    • høre ramlingen fra et tog
  2. det å ramle
    Eksempel
    • ramling på isen

rammel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ramle

Betydning og bruk

larm, bråk;

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

Nynorskordboka 65 oppslagsord

bråk 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk brake

Tyding og bruk

reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;

bråk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk fleirtal av broccolo ‘groe av kål’

Tyding og bruk

mørkegrøn, blomkålliknande grønsak;
Brassica oleracea var. italica

brote 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. stad der eit gjerde er nedbrote
  2. reiskap til å brote (2, 1) lin eller hamp med;

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

rammel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ramle

Tyding og bruk

larm, bråk;

ramling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bråk, sterk dur
    Døme
    • ramling av jernskodde hjul på brustein
  2. det å ramle (2)
    Døme
    • ramling på isen