Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekki ett sett;
    • snakk vekk!snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandreblindt forelsket

håndlanger, handlanger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Handlanger; jamfør lange (2

Betydning og bruk

  1. person som hjelper en håndverker med arbeidet
  2. (underordnet) person som blindt adlyder og utfører alt han eller hun blir bedt om;
    Eksempel
    • juntaens håndlangere

blindvei, blindveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som ender blindt;
jamfør blindgate

prinsipprytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som blindt og hardnakket står på prinsippene sine

blindgate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: forsøk som ikke fører til noe
    Eksempel
    • forhandlingene er kommet inn i en blindgate

forgude

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

beundre blindt;
Eksempel
  • de forguder den ungen

blindspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (jernbane)spor som ender blindt
  2. i overført betydning: handling eller idé som ikke fører fram
    Eksempel
    • komme inn i et blindspor

lystre 1

verb

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink

Nynorskordboka 11 oppslagsord

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan sjå;
    utan synsevne
    Døme
    • vere blind;
    • vere blind på eitt auge
  2. i overført tyding: som manglar forståing (for);
    Døme
    • vere blind for dei nære tinga;
    • kjærleik gjer blind;
    • stire seg blind på noko;
    • blindt hat
    • brukt som adverb
      • rette seg blindt etter direktivet
  3. Døme
    • eit blindt skjer

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • område der synsnerven går gjennom netthinna og synsbiletet såleis ikkje kan oppfattast
    • i overført tyding: noko ein ikkje ser eller er merksam på
  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • ende blindt
    ikkje føre fram;
    ikkje føre vidare
  • stire seg blind på
    vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald

Tyding og bruk

person som trur blindt på noko og er svært ivrig;

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • boka kom vekk under flytting
  2. i uttrykk
    Døme
    • fort, stadig, villig vekki eitt sett, titt og jamt, titt og ofte;
    • snakk vekk!tal i veg!
  3. Døme
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet;
    • heilt vekk i kvarandreblindt forelska

blindveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som endar blindt;
jamfør blindgate

lystre 1

lystra

verb

Opphav

av lågtysk lusteren; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

rette seg etter;
vere lydig mot;
Døme
  • lystre blindt;
  • han lystrar mor si;
  • dei lystra ordre

vimre

vimra

verb

Opphav

samanheng med vimse

Tyding og bruk

  1. gå blindt på;
    fare toskete åt

blindgate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: freistnad som ikkje fører fram
    Døme
    • partiet kom inn i ei blindgate i valkampen

blindspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • toget køyrde til sides på eit blindspor
  2. i overført tyding: handling eller idé som ikkje fører til noko
    Døme
    • etterforskinga kom inn på eit blindspor

handlangar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Handlanger; jamfør lange (2

Tyding og bruk

  1. person som hjelper ein handverkar med arbeidet
  2. (underordna) person som blindt lyder og utfører alt han eller ho blir beden om;
    Døme
    • mange vart skulda for å vere handlangarar for kommunistane

forgude

forguda

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ovundre blindt
Døme
  • dei forgudar kvarandre