Bokmålsordboka
håndlanger, handlanger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en handlanger | handlangeren | handlangere | handlangerne |
| en håndlanger | håndlangeren | håndlangere | håndlangerne |
Opphav
etter tysk Handlanger; jamfør lange (2Betydning og bruk
- person som hjelper en håndverker med arbeidet
- (underordnet) person som blindt adlyder og utfører alt han eller hun blir bedt om;
Eksempel
- juntaens håndlangere