Nynorskordboka
kritikklaus
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kritikklaus | kritikklaust | kritikklause | kritikklause |
Tyding og bruk
- som manglar kritisk sans;
Døme
- han er kritikklaus til eige arbeid
- brukt som adverb:
- sluke påstandane kritikklaust
- lite gjennomtenkt
Døme
- eit kritikklaust framlegg