Artikkelside

Bokmålsordboka

selot

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en selot	seloten	seloter	selotene

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker