Artikkelside

Nynorskordboka

handlangar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein handlangarhandlangarenhandlangararhandlangarane

Opphav

etter tysk Handlanger; jamfør lange (2

Tyding og bruk

  1. person som hjelper ein handverkar med arbeidet
  2. (underordna) person som blindt lyder og utfører alt han eller ho blir beden om;
    Døme
    • mange vart skulda for å vere handlangarar for kommunistane