Bokmålsordboka
blindvei, blindveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blindveg | blindvegen | blindveger | blindvegene |
| en blindvei | blindveien | blindveier | blindveiene |
Betydning og bruk
vei som ender blindt;
jamfør blindgate