Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store

tverrligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bjelke, stang eller lignende som ligger på tvers
  2. i idrett: stang som ligger på tvers mellom to loddrette stolper og avgrenser mål (1, 9) oppover
    Eksempel
    • ballen traff tverrliggeren, spratt ned i bakken og inn i mål

tverrskips

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers av lengderetningen på et skip (2, 1)
Eksempel
  • en tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • båten ble trukket tverrskips gjennom vannet

vagle 2

verb

Betydning og bruk

sette seg på eller sitte på en vagl
Eksempel
  • hønene vaglet seg for natta;
  • måkene satt vaglet opp på en bjelke

støtfanger, støytfanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke foran og bak på kjøretøy for å dempe støt ved kollisjon

æse

substantiv intetkjønn

Opphav

av ås (1

Betydning og bruk

lang bjelke i fiskehjell

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schliesch

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk på

se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget

Betydning og bruk

(etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store;

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

Nynorskordboka 33 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv

tverrskips

adjektiv

Tyding og bruk

som går på tvers av lengderetninga på eit skip (2, 1)
Døme
  • ein tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • trossa låg tverrskips

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
  2. i idrett: stang som ligg på tvers mellom to loddrette stolpar og avgrensar mål (1, 9) oppover
    Døme
    • ballen gjekk rett over tverrliggjaren

vagle 2

vagla

verb

Tyding og bruk

setje seg på ein vagl
Døme
  • hønsa vagla seg;
  • fuglane sat vagla opp på ein bjelke

støytfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke framme og bak på eit køyretøy til å dempe støyt ved kollisjon

æse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

lang bjelke på fiskehjell

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i fleirtal: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  3. noko som blir brukt til å slepe noko på

Faste uttrykk

  • køyre på sleip
    dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; frå latin

Tyding og bruk

  1. trestykke som er grovare enn eit bord og tynnare enn ein bjelke
    Døme
    • kjøpe inn plankar til eit byggjeprosjekt
  2. i overført tyding: lettaste oppgåve ved eksamen;
    Døme
    • dei fleste valde planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg