Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
Artikkelside

profilstål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stang eller bjelke av stål med et visst spesialkonstruert tverrsnitt (for eksempel I- eller V-form);
Artikkelside

overligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke, planke eller lignende som ligger over eller utenpå noe annet;
Eksempel
  • overliggere i et tømmermannspanel;
  • ballen traff overliggeren
Artikkelside

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

  1. langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
    Eksempel
    • gulvet var laget av solide planker
  2. i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
    Eksempel
    • den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg
Artikkelside

murbrekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: krigsmaskin i form av en bjelke til å bryte hull i festningsmurer med;
  2. i overført betydning: person som på en tøff måte skjærer gjennom motstand
Artikkelside

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)
Artikkelside

loftbjelke, loftsbjelke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke i et loft (2)
Artikkelside

kravell

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som karavell

Betydning og bruk

på skip: langsgående bjelke mellom de tverrgående bjelkene som bærer dekket
Artikkelside

kjølsvin

substantiv intetkjønn

Opphav

etterleddet trolig omdannet av svill

Betydning og bruk

forsterkende bjelke eller metallplate langs kjølen (1 på fartøy
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihet – utnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Eksempel
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Eksempel
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

  • trekke store veksler på
    kreve mye av (seg selv, andre)
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv
Artikkelside

profilstål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stong eller bjelke av stål med eit visst spesialkonstruert tverrsnitt (til dømes I- eller V-form);
Artikkelside

berekne

berekna

verb

Uttale

berekˊne

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rekne ut, kalkulere
    Døme
    • berekne styrken av ein bjelke;
    • berekne masketalet til ein genser;
    • berekne noko for høgt;
    • berekne noko for lågt;
    • berekna marknadspris;
    • prosjektet er berekna til 8 mill. kr
  2. tenkje seg, vente (2, 3);
    rekne med
    Døme
    • berekne følgjene av noko;
    • berekne verknadene av noko;
    • det gjekk som berekna
  3. lage for
    Døme
    • boka er berekna på barn;
    • området er berekna for fotgjengarar

Faste uttrykk

  • berekne seg
    rekne seg
    • berekne seg avanse
Artikkelside

overliggjar, overliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, planke eller liknande som ligg over eller utanpå ein annan;
Døme
  • overliggjarane i eit tømmermannspanel;
  • ballen trefte overliggjaren
Artikkelside

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
Døme
  • ballen trefte tverrliggjaren (over målet)
Artikkelside

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg
  3. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke
Artikkelside

loftbjelke, loftsbjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke i eit loft (2)
Artikkelside

kravell

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som karavell

Tyding og bruk

på skip: langsgåande bjelke mellom dei tverrgåande bjelkane som ber dekket
Artikkelside

kjølsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etterleddet truleg omlaga av svill

Tyding og bruk

bjelke eller jernkonstruksjon over kjølen (1 som gjev større styrke langsetter fartøyet
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av
Artikkelside
Side 1 av 4