Bokmålsordboka
uteligger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne |
Betydning og bruk
person uten fast bopel som sover ute;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne |