Bokmålsordboka
uteligger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne |
Betydning og bruk
person uten fast bopel som sover ute;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne |