Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

betaler

substantiv hankjønn

Uttale

betaˊler

Betydning og bruk

person som betaler
Eksempel
  • en sikker betaler
Artikkelside

betale

verb

Uttale

betaˊle

Opphav

av lavtysk betalen, av talen ‘telle, betale’

Betydning og bruk

  1. gi ut penger for noe en skylder eller kjøper;
    lønne, gjøre opp
    Eksempel
    • betale for seg;
    • betale husleie;
    • bli dømt til å betale erstatning;
    • betale for middagen;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført betydning: svi, bøte for;
    Eksempel
    • dette skal du få betale dyrt for

Faste uttrykk

  • betale prisen
    få lide for;
    svi (1, 3) for
    • barnefamiliene må betale prisen for lav barnehagedekning;
    • miljøet betaler prisen for videre utvinning
  • betale seg
    lønne seg, svare seg
    • investeringen betaler seg i lengden;
    • ymdykhet betaler seg
Artikkelside

semesteravgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avgift som en må betale hvert halvår, særlig brukt om avgift som studenter ved universiteter og høyskoler betaler
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Betydning og bruk

  1. del av inntekt eller avgift som betales til det offentlige
    Eksempel
    • betale skatt av inntekten;
    • skatt på inntekt og formue;
    • få fradrag på skatten;
    • øke skatten på eiendommer;
    • utligne skatter og avgifter;
    • hva betaler du i skatt?
    • han betaler skatten sin med glede
  2. samling av penger eller verdifulle ting
    Eksempel
    • finne en gjemt skatt
  3. noe som har særlig stor verdi
    Eksempel
    • eventyrene våre er en umistelig skatt
  4. brukt i kjærlig tiltale
    Eksempel
    • jeg skal hjelpe deg, skatten min

Faste uttrykk

  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • etter skatt
    etter at skatt er trukket fra inntekt
    • disponibel inntekt tilsvarer inntekt etter skatt
  • før skatt
    før skatt er trukket av inntekt
    • investeringenes avkastning før skatt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
Artikkelside

regning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av regne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink i regning;
    • de lærte regning og skriving
  2. spesifisert og summert oversikt over godtgjørelse for leverte varer og tjenester;
    Eksempel
    • betale regningen;
    • be om regningen
  3. Eksempel
    • gjøre regning med

Faste uttrykk

  • for egen regning
    • som en selv betaler
      • jeg kjøpte bilen for egen regning
    • som en selv får ta ansvaret for
      • nå snakker jeg for egen regning;
      • den uttalelsen får stå for hans egen regning
  • for noens regning
    i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen
    • pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
  • gjøre regning med
    regne med;
    gå ut fra;
    anta
    • vi kan ikke gjøre regning med at vi får tilskudd neste år
  • holde regning med
    følge nøye med i
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enda, ennå’

Betydning og bruk

  1. enda (2, 2), ytterligere
    Eksempel
    • tallene viser enn en gang at …
  2. Eksempel
    • ingen kunne se ham, enn mindre høre ham
  3. brukt for å uttrykke at noe gjelder uavhengig av alle andre forhold
    Eksempel
    • hvem som enn kommer;
    • hva du enn gjør;
    • hva som enn skjer;
    • hvor du enn bor

Faste uttrykk

  • enn si
    og enda mindre;
    for ikke å snakke om
    • jeg betaler ikke 100 kr, enn si 200
  • enn så lenge
    inntil videre;
    foreløpig
    • enn så lenge holdes planene hemmelige
  • enn videre
    dessuten
    • de hevdet enn videre at …
  • om enn
    til og med om;
    selv om;
    enda (1
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • de gjør det de kan, om enn det går langsomt
Artikkelside

vrakpant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pengesum som staten betaler ved innlevering av brukte motorkjøretøyer ved opphogging på godkjent avfallsplass;
jamfør pant (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2, 1) for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg
Artikkelside

semesteravgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler
Artikkelside

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

  1. del av inntekt eller avgift som skal betalast til det offentlege
    Døme
    • betale skatt av inntekt og formue;
    • skatt på aksjeutbyte;
    • få frådrag på skatten;
    • staten får inn meir i skatt;
    • utlikne kommunale skattar;
    • kor mange prosent betaler du i skatt?
    • ho betaler skatten sin med glede
  2. samling av pengar eller verdifulle ting
    Døme
    • ein nedgraven skatt
  3. noko som har særleg stor verdi
    Døme
    • eventyra våre er umistelege skattar
  4. brukt i kjærleg tiltale
    Døme
    • gratulerer, skatten min!

Faste uttrykk

  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • etter skatt
    etter at skatt er trukke frå inntekt
    • investeringar skal vere lønsame etter skatt
  • før skatt
    før skatt er trukke frå inntekt
    • resultatet før skatt steig
  • indirekte skatt
    skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
Artikkelside

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur
Artikkelside

vrakpant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pengesum som staten betaler når ein leverer inn brukte motorkøyretøy til opphogging på godkjend avfallsplass;
jamfør pant (1, 1)
Artikkelside

vissa

adverb

Opphav

av viss (1

Tyding og bruk

Døme
  • vi betaler vissa nok for dette;
  • framgangen for partiet er vissa så stor her som på landsplan
Artikkelside
Side 1 av 6