Avansert søk

372 treff

Bokmålsordboka 195 oppslagsord

begrep

substantiv intetkjønn

Uttale

begreˊp

Opphav

fra lavtysk; jamfør begripe

Betydning og bruk

  1. klart avgrenset og allmenngyldig forestilling om felles og karakteristiske trekk ved en gitt type ting, vesener eller fenomener
    Eksempel
    • et filosofisk begrep;
    • grammatiske begreper;
    • begrepene ‘angst’ og ‘kjærlighet’;
    • hva ligger i begrepet ‘bærekraftig’?
  2. grunnleggende forståelse;
    Eksempel
    • hun har ikke begrep om hvordan hun skal oppføre seg;
    • toleranse er et ukjent begrep for dem
  3. kjent eller berømt fenomen (2)
    Eksempel
    • oljebyen Stavanger er blitt et begrep;
    • Drillo ble et begrep

Faste uttrykk

  • stå i begrep med
    nettopp skulle til å

begripe

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

fra lavtysk ‘gripe om, fatte’

Betydning og bruk

forstå betydning eller sammenheng;
Eksempel
  • kan du begripe hva han mener?
  • det jeg ikke kan begripe, er at hun ikke ringer;
  • jeg begriper ingenting

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
    • jeg begriper meg ikke på musikk

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;

nevning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å nevne
    Eksempel
    • ingen nevning av navn er du snill!
  2. navn på en ting eller et begrep;

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa er for vid i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i vid betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall

flektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøye (3, 4)

Faste uttrykk

  • flekterende språk
    språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
    bøyningsspråk;
    til forskjell fra agglutinerende språk

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Betydning og bruk

nøyaktig forklaring eller betydning av et begrep eller et ord
Eksempel
  • gi en definisjon av noe;
  • en presis definisjon;
  • definisjonen er for vid

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut fra betydningen;
    ifølge innholdet i begrepet eller ordet
    • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon

Nynorskordboka 177 oppslagsord

tanke 2

tanka

verb

Opphav

av tank

Tyding og bruk

fylle flytande drivstoff eller anna på ein tank
Døme
  • tanke opp eit fly;
  • ha behov for å tanke

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

ein tanke

Tyding og bruk

lite grann;
Sjå: tanke
Døme
  • ein tanke sukker i teen;
  • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

med tanke på

Tyding og bruk

av eller med omsyn til;
når det gjeld;
Sjå: tanke

få ut av tankane

Tyding og bruk

slutte å tenkje på;
Sjå: tanke
Døme
  • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane

tankesprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå overgang frå éin tanke til ein annan
Døme
  • eit plutseleg tankesprang;
  • eg slit med å følgje tankespranga hennar

tankekross

substantiv hankjønn

tankekors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tanke (1, 3) som ikkje så lett lèt seg sameine med fornufta
Døme
  • skuldlaus liding er ein tankekross for mange kristne

talestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemme med tanke på det toneleiet ein bruker når ein snakkar;
Døme
  • ha ei musikalsk talestemme

talerøyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyst med tanke på det toneleiet som ein bruker når ein snakkar;
til skilnad frå songstemme
Døme
  • ho har ei musikalsk talerøyst