Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
653 treff

Bokmålsordboka 330 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bake

Betydning og bruk

Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

verb

Opphav

norrønt baka

Betydning og bruk

  1. lage brød og kaker av deig ved steking i ovn
    Eksempel
    • bake brød, kaker;
    • brygge og bake
  2. tilberede på jevn og sterk varme, for eksempel i ovn eller i folie på grill;
    jamfør ovnsbakt
    Eksempel
    • stek fisk på panne eller bak den i ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. varme opp
    Eksempel
    • sola bakte oss
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Betydning og bruk

  1. i dårlig humør;
    Eksempel
    • være tverr og mutt;
    • et tvert øyekast
  2. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Eksempel
    • ferja var tverr bak
Artikkelside

tilbakelegge

verb

Betydning og bruk

legge noe bak seg, for eksempel en strekning eller en periode
Eksempel
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • et tilbakelagt stadium i utviklingen
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

vadefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fuglefot som har tre lange tær foran og en kort eller manglende tå bak;
jamfør vadefugl
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

trykkfeilsdjevel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: oppdiktet vesen som står bak trykkfeil;
Eksempel
  • trykkfeilsdjevelen har vært ute igjen
Artikkelside

Nynorskordboka 323 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Tyding og bruk

  1. lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Døme
    • dette på baken;
    • få ris på baken;
    • sitje på baken
  2. bakarste ende av noko;
    Døme
    • bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
  3. del av kledeplagg som dekkjer baken
    Døme
    • buksa har hol i baken

Faste uttrykk

  • sitje på baken
    drive dank;
    vere uverksam, lat;
    sitje på rumpa
    • dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulik meining
    • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
    • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
    • programmet på tv gav meg eit spark i baken
  • år på baken
    års røynsle;
    års fartstid
    • ekteparet har mange år på baken som gifte;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bake

Tyding og bruk

  2. varmt omslag
    Døme
    • leggje bak på eit sår
  3. varmt utkok til å reinse kjerald med
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: baka

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. i dårleg humør;
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere;
    • eit tvert blikk
  2. Døme
    • ei tverr vending til høgre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  4. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek;
    • ein tverr sving
Artikkelside

tilbakeleggje, tilbakelegge

tilbakeleggja, tilbakelegga

verb

Tyding og bruk

leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Døme
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • eit tilbakelagt stadium i utviklinga
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr; jamfør vak (2

Tyding og bruk

  1. med særs tiltalande utsjånad;
    Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert barn;
    • vere vakrare enn nokon gong;
    • ho hadde eit vakkert andlet;
    • du er det vakraste eg veit;
    • ei vakker brur;
    • måle eit vakkert bilete
  2. med svært tiltalande eigenskapar;
    Døme
    • i dag har vi vakkert vêr;
    • det vart ein vakker dag;
    • sjå ut over eit vakkert landskap;
    • nyte den vakre utsikta;
    • eit vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • sjøen låg vakkert til
  3. som gjer sterkt positivt inntrykk;
    Døme
    • spele eit vakkert musikkstykke;
    • ei vakker historie;
    • seie nokre vakre ord
    • brukt som adverb:
      • syngje vakkert;
      • pianoet lyder vakkert
  4. som vitnar om god moral;
    Døme
    • ei vakker handling;
    • det låg ein vakker tanke bak

Faste uttrykk

  • ein vakker dag
    ein eller annan gong;
    før eller sidan
    • ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
  • vel og vakkert
    i god behald;
    velberga
    • katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside

vadefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fuglefot som har tre lange tær framme og ei kort eller manglande tå bak;
jamfør vadefugl
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside