Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

bøyning, bøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøyd
    Eksempel
    • gjøre noen bøyninger hver morgen;
    • materialet må varmes opp for å få til bøyningen
  2. i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting;
  3. i språkvitenskap: måte som et ord kan bli bøyd (3 på;
    system av de formene et ord kan få når det blir bøyd;
    Eksempel
    • øve på bøyning av sterke verb
Artikkelside

sterk bøyning

Betydning og bruk

om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning;
Se: sterk
Eksempel
  • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen har en del sterke scener
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; beslektet med optikk

Betydning og bruk

som angår lys- og synsfenomener

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tjener som hjelpemiddel for øyet, for eksempel briller, kikkert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skanner (2)
Artikkelside

klasse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin classis ‘avdeling, gruppe’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger av metall, tre eller lignende brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Eksempel
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside

framover, fremover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i retning fram;
    Eksempel
    • gå framover gulvet
    • brukt som adverb
      • falle framover
  2. om bøying, stilling: fra vertikal posisjon med framsiden først
    Eksempel
    • bøye seg framover
  3. brukt som adverb: i eller på tiden som kommer
    Eksempel
    • nå framover
  4. brukt som adverb: i utvikling mot noe bedre eller mot fullføring
    Eksempel
    • arbeidet går raskt framover

Faste uttrykk

  • gå framover med
    bli bedre, komme seg
    • det går framover med henne
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3 på;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb
Artikkelside

verbbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøying (3) av verb
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • bein/like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)
Artikkelside

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
Artikkelside

klasse 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin classis ‘avdeling, gruppe’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside

gitter

substantiv inkjekjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

frå tysk opphavleg ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
    Døme
    • ha gitter for vindauga
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Døme
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside

framover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i retning fram;
    Døme
    • gå framover golvet
    • brukt som adverb
      • falle framover;
      • båten sig framover
  2. om bøying, stilling: frå vertikal posisjon med framsida først
    Døme
    • stolen hallar framover;
    • bøye seg framover
  3. Døme
    • framover vinteren
    • brukt som adverb
      • framover i tida;
      • no framover
  4. som adverb: i utvikling mot fullføring eller mot noko betre
    Døme
    • arbeidet går framover

Faste uttrykk

  • gå framover med
    kome seg, bli betre
    • det går framover med han
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
Artikkelside
Side 1 av 5