Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
avise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjerne islag fra
;
ise
(1)
av
Eksempel
avise dypfryseren
Artikkelside
avis
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aviˊs
Opphav
fra
fransk
‘mening, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Betydning og bruk
regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og
nyheter
;
blad
(4)
Eksempel
holde en avis
;
det stod i avisen i går
;
lese aviser på nettet
økonomisk foretak som utgir en
avis
(1)
Eksempel
grunnlegge en
avis
lokale der en
avis
(2)
holder til
Eksempel
klassen besøkte avisen
Faste uttrykk
komme i avisen
bli omtalt i avisen
Artikkelside
stabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
stapel
i
betydning
1 og 2
,
betydning
3 fra dansk
stabel
;
samme opprinnelse som
norrønt
stǫpull
‘tårn’,
jamfør
støpul
Betydning og bruk
lagvis ordnet haug eller bunke
Eksempel
en
stabel
med aviser
;
stabler med tallerkener
underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
;
bedding
tapp i hengsel
Faste uttrykk
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside
og lignende
Betydning og bruk
og andre lignende slag
;
forkortet
o.l.
;
Se:
lignende
Eksempel
aviser, tidsskrifter og
lignende
Artikkelside
sensasjonspresse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
aviser eller blader som prøver å få fram eller skape sensasjonelt stoff (med store bilder, oppslag
og lignende
)
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
lignende
,
liknende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ligne
Betydning og bruk
som minner om, som ligner noe, tilsvarende
Eksempel
kjenne et
lignende
tilfelle
;
jeg har aldri hørt noe
lignende
som etterledd i ord som
fløyelslignende
gullignende
Faste uttrykk
eller lignende
eller andre lignende slag
;
forkortet
e.l.
bruk en pinne eller
lignende
og lignende
og andre lignende slag
;
forkortet
o.l.
aviser, tidsskrifter og
lignende
Artikkelside
flyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fljóta
Betydning og bruk
bæres av en væske, ikke synke
Eksempel
tre
flyter
;
liket fløt opp
strømme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
2
II
, 1)
Eksempel
flyte
over
;
flyte
med blod
gli lett
;
ha flyt
Eksempel
trafikken flyter
bre seg utover, ligge strødd
Eksempel
flyte
utover
;
rommet fløt med aviser
være ustabil, forandre seg
Eksempel
alt flyter
Faste uttrykk
flyte med melk og honning
om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
flyte på
berge seg ved hjelp av
han flyter på sjarmen
flyte sammen
gli over i hverandre
;
gå i ett
dagene flyter sammen
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet
;
kulør
Eksempel
alle regnbuens
farger
;
rommet er malt i lyse
farger
;
skifte
farge
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vannfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
melde en
farge
;
følge
farge
preg
(1)
Eksempel
aviser med en bestemt politisk
farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen
;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM
;
politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside
bunke
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge sammen i
bunke
(
1
I)
Eksempel
bunke
sammen gamle aviser
Faste uttrykk
bunke seg opp
hope seg opp
skyene bunker seg opp i horisonten
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
avise
avisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fjerne islag frå
;
ise av
Døme
avise djupfrysaren
Artikkelside
avis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
aviˊs
Opphav
frå
fransk
‘meining, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Tyding og bruk
regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og
nyhende
;
blad
(4)
Døme
abonnere på ei avis
;
det står i avisa
;
lese aviser på nettet
økonomisk føretak som gjev ut ei
avis
(1)
Døme
starte ei ny avis
lokale der ei
avis
(2)
held til
Døme
klassa besøkte avisa
Faste uttrykk
kome i avisa
bli omtalt i avisa
Artikkelside
kunstmeldar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som vurderer og skriv om
kunst
(3)
i aviser og andre medium
Artikkelside
sensasjonspresse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
aviser og blad som legg vinn på å få fram
eller
skape sensasjonelt stoff (med store bilete, oppslag
og liknande
)
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
hente nokon på stasjonen
;
hente hjelp
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
flyte
1
I
flyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljóta
Tyding og bruk
halde seg oppå ei væske, ikkje søkke
eller
stå fast
Døme
tre flyt
;
flyte på flesket
;
flyte opp til overflata
strøyme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
3
III
, 1)
Døme
flyte over kanten
;
det flaut med blod
gli lett, ha flyt
Døme
trafikken flyt godt
;
praten flyt lett
;
diskusjonen flaut ut
breie seg (utover)
;
liggje strødd
Døme
håret flaut utover
;
papira ligg og flyt
;
rommet flaut med aviser
vere ustabil, skiftande
Døme
alt flyt
Faste uttrykk
flyte med mjølk og honning
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
flyte på
greie seg med hjelp av
han flyt på rutinen
flyte saman
gli over i kvarandre
;
gå i eitt
fortid og notid flyt saman
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
trykkpresse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
presse
(
1
I)
Tyding og bruk
maskin til å trykkje bøker, aviser eller liknande med
Artikkelside
tabloid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tablo-iˊd
Opphav
av
engelsk
tabloid
;
opphavleg
registrert
varemerke
for ein tablettype
Tyding og bruk
som kjem ut i
tabloidformat
Døme
tabloide aviser
som kjenneteiknar
tabloidpressa
;
sensasjonsprega
Døme
tabloid journalistikk
;
tabloide uttrykksformer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100