Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
and
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫnd
Betydning og bruk
svømmefugl av flere arter i andefamilien
for eksempel
fiskand
krikkand
stokkand
toppand
villand
and av hunkjønn
;
til forskjell fra
andrik
kjøtt av
and
(1)
Eksempel
spise dansk and i påsken
Artikkelside
ande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
andi
Betydning og bruk
ånde
(
1
I)
, åndedrett
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
ande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
andi
Tyding og bruk
luft som ein andar ut og inn
;
pust
(
1
I)
Døme
frisk, dårleg, vond ande
;
dra anden
;
sjå sin eigen ande i kaldt vêr
;
ta anden frå ein
det å
ande
(
2
II
, 1)
, puste
Døme
ha tung ande
lint og veikt luftdrag
Døme
ein ande av vind over tunet
Faste uttrykk
Den heilage ande
i kristendom: eksistensen til Gud som ein del av
treeininga
gje opp anden
døy
den gamle karen gav opp anden til slutt
halde i ande
halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
media held politikarane i ande
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Døme
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Døme
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Døme
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Døme
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Døme
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Døme
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
kløyvd infinitiv:
gjeva
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
gje opp anden
Tyding og bruk
døy
;
Sjå:
ande
Døme
den gamle karen gav opp anden til slutt
Artikkelside
gje opp
Tyding og bruk
Sjå:
gje
opplyse om,
offentleggjere
Døme
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
Døme
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
Artikkelside
fader
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
faðir
,
same opphav som
latin
pater
;
jamfør
far
(
1
I)
Tyding og bruk
i religiøst språk: Gud
Døme
Gud Fader
;
Faderen, Sonen og Den heilage anden
i katolske land: prest eller munk
far
(
1
I
, 1)
Døme
faderen har kjøpt bil
brukt som kraftuttrykk: (dempa form av)
fanden
(
2
II)
Døme
fader heller!
Artikkelside
andpusten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
omlaga av
eldre
dansk
ambystig
;
av
lågtysk
ambörstich
‘trongpusta’
Tyding og bruk
som dreg anden tungt og ujamt
Døme
vere andpusten etter springmarsjen
Artikkelside
andenaud
,
andenød
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskar med å dra anden
Døme
akutt andenaud
;
astma kan gje andenaud
i overført tyding: mangel på naudsynte ressursar
eller
støtte
Døme
kommunen lir av økonomisk andenaud
;
partiet kan få politisk andenaud
Artikkelside