Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
i noens sted
Betydning og bruk
i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
;
Se:
sted
Eksempel
tenk deg i mitt sted
;
vi må se det fra kundenes sted
;
hun kom i mors sted
Artikkelside
sted
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staðr
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
avgrenset geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Eksempel
finne et egnet
sted
til leirplass
;
bestemme tid og
sted
for et møte
mindre, avgrenset del av noe større
Eksempel
smøre salve på det ømme
stedet
;
det var feil flere steder i teksten
omgivelser, område
;
miljø
(2)
;
by, bygd, strøk
;
eiendom, bygning, hus
Eksempel
familien har et vakkert
sted
;
reise fra
sted
til
sted
;
han er en av de mektige her på
stedet
;
bo på et lite
sted
Faste uttrykk
et visst sted
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
gravide må ofte på et visst sted
helvete
(1)
hun ønsket politikerne et visst sted
;
når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
den boten kan du stikke et visst sted
;
han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
i noens sted
i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
tenk deg i mitt sted
;
vi må se det fra kundenes sted
;
hun kom i mors sted
samme sted
henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere
;
forkortet
sst.
til stede
som er på den gjeldende plassen
bare halvparten av studentene var til stede
;
dronningen selv var til stede
som foreligger eller eksisterer i en sammenheng
;
tilgjengelig, nærværende
ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside
tenke over
Betydning og bruk
Se:
tenke
være oppmerksom på
Eksempel
jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
vie sine tanker til
;
tenke nøye og grundig
;
gruble
,
grunne
(
4
IV)
Eksempel
tenk over det jeg sa
;
tenke over livet sitt
Artikkelside
tenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påvirkning fra lavtysk
denken
Betydning og bruk
binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet
;
resonnere
Eksempel
tenke
klart
;
tenke
farlige tanker
;
tenke
i bilder
;
tenke
før en taler
;
sitte og
tenke
;
den var stor, tenkte hun
brukt som adjektiv:
et tenkende menneske
;
tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
hun tenkte ikke noe mer over det
;
han kom til å tenke på broren sin
;
prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
la oss
tenke
oss følgende: …
;
det er lett å tenke seg en slik løsning
;
jeg kan tenke meg at det var vanskelig
brukt som adjektiv:
et tenkt tilfelle
;
for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne
;
akte
(4)
Eksempel
hva har du tenkt å gjøre?
tenke
på å gå
;
jeg tenker meg til fjells i helgen
;
jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
ikke tenk på meg
;
prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt
;
mene
(3)
,
synes
(2)
Eksempel
hva tenker du om saken?
ikke bry seg med hva andre tenker
;
de tenkte det var lurt å starte tidlig
;
jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
tenk det!
tenke seg til at du er her!
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
,
komme til å
(1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge
;
jeg har tenkt til å gi meg som trener
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på
;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer
;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine
;
overveie
,
fundere
(2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en
;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang
;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe
;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet
;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv
;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
være oppmerksom på
jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
vie sine tanker til
;
tenke nøye og grundig
;
gruble
,
grunne
(
4
IV)
tenk over det jeg sa
;
tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene
;
gruble
,
tenke etter
tenke seg om to ganger
;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet
;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på
;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside
sett at
Betydning og bruk
tenk om, enn om
;
Se:
sette
Eksempel
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
Artikkelside
skaper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapari
Betydning og bruk
person som skaper
eller
har skapt noe
Eksempel
skaperen
av et kunstverk
guddom som har skapt eller skaper noe
;
Gud
Eksempel
tenk på din
skaper
;
Skaperens
verk
;
det kan du takke din
skaper
for
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse, undring
eller lignende
Eksempel
du milde
skaper
!
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
, opprinnelig kausativ av
sitja
Betydning og bruk
plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
sette barnet på fanget
;
sette
maten på bordet
;
sette alt på plass
;
sette
penger i banken
;
de setter skoene i gangen
;
hun setter hesten på stallen
;
han satte fra seg en pakke
;
han ble satt i fengsel
;
sette
navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
sette
døra på gløtt
;
de setter fyr på bålet
;
sette noen på glid
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
sette
flekk på duken
;
han setter en deig
;
hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
sette
alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
få til å begynne
;
begynne (brått)
Eksempel
sette
i gang
;
sette folk i arbeid
;
sette etter noen
;
de setter på sprang
;
hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
sette noen inn i noe
;
sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
sette eiendommen til ti millioner
;
sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
sette
noe ut av kraft
;
sette
en frist
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette noen til en jobb
;
de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
møtet er satt
Faste uttrykk
bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side
;
spare
sette av tid
;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
feste
sette noe fast
arrestere
målbinde
han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
bære fram
sette fram stoler
hevde
sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
sette fyr på
;
tenne på
de raserte bygninger og satte biler i brann
;
sette huset i brann
framkalle intense følelser
en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann
;
framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
sette igjen
gå fra
;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette ned
minske
sette ned prisene
utnevne
sette ned en komité
sette opp
stille opp
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
sette opp prisene
feste opp
sette opp håret
vise
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
sette opp et teaterstykke
sette over
plassere på ovn for å koke noe
sette over potetene
endre forbindelseslinje
sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
sette på
få til å virke
sette på lyset
velge ut (husdyr) til avl
sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr
;
rote
sette huset på ende
;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs
;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
plassere kroppen i sittende stilling
sette seg ned
;
sette seg i sofaen
;
han setter seg på en benk
;
hun satte seg inn i bilen
;
de har satt seg til bords
få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
sette seg i gjeld
;
sette seg høye mål
begynne, komme i gang
toget satte seg i bevegelse
danne seg
det satte seg verk i såret
bli fast
fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
slippe ut
;
spre
sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
sette ut yngel
plassere fangstredskap
sette ut garn
overlate oppdrag til andre
sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
Artikkelside
enn
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
enn
‘og, men’
Betydning og bruk
brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment
;
og, men, hva med
Eksempel
jeg vil
enn
du?
kan du ikke? Enn i morgen?
brukt i utrop: tenk
Eksempel
enn
at du kunne si noe slikt!
enn
å stå slik!
Artikkelside
behandle
verb
Vis bøyning
Uttale
behanˊdle
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘håndtere’
Betydning og bruk
benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
Eksempel
behandle
en pasient
;
diagnostisere og behandle kreft
sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
Eksempel
behandle
et emne
;
behandle en søknad
;
Høyesterett har behandlet saken
fare fram mot
Eksempel
behandle
andre dårlig
;
behandle
kundene høflig
;
tenk å
behandle
folk slik!
bearbeide
Eksempel
bordet er
behandlet
med matt lakk
betjene
,
bruke
Eksempel
kunne behandle en pc
Artikkelside
enn om
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning med et spørsmål, utrop eller ønske om et tenkt tilfelle
;
tenk om, sett at
Eksempel
enn om vi forsøkte?
enn om det går galt
;
enn om jeg vant
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
i nokons stad
Tyding og bruk
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
;
Sjå:
stad
Døme
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(2)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
skapar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapari
Tyding og bruk
person som skaper
eller
har skapt noko
Døme
skaparen av eit kunstverk
guddom som har skapt eller skaper noko
;
Gud
Døme
tenk på din skapar
;
det er Skaparen som styrer for oss
brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, undring
eller liknande
Døme
du milde skapar!
Artikkelside
spinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spinne
Tyding og bruk
nett av fine trådar
;
jamfør
edderkoppspinn
(1)
Døme
spinn av kongroa
i
overført tyding
: samanfiltra system av hendingar, førestillingar
eller liknande
Døme
eit spinn av flokete tanker
som etterledd i ord som
hjernespinn
oppspinn
tankespinn
Faste uttrykk
gå i spinn
kome ut av kontroll
;
miste fatninga
tenk om datasystema går i spinn
;
han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
i spinn
i roterande rørsle
bilen kom i spinn i ein krapp sving
;
flyet kom i spinn
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
brukt i tilrop
eller
utrop, som uttrykk for undring, overrasking
eller liknande
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å du, å du som det har endra seg her!
å, herregud!
brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
Døme
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
Døme
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i vedgåing
eller
stadfesting,
til dømes
i svar på noko ein er spurd om
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
Døme
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
brukt
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside
uhu
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å gje att lyd frå ugle
Døme
uhu, sa kattugla
brukt for å uttrykkje uhyggje, sorg, ulyst
eller liknande
Døme
tenk om vi møter eit gjenferd. Uhu!
Artikkelside
gå i spinn
Tyding og bruk
kome ut av kontroll
;
miste fatninga
;
Sjå:
spinn
Døme
tenk om datasystema går i spinn
;
han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
Artikkelside
set at
Tyding og bruk
tenk om, enn om
;
Sjå:
setje
Døme
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100