Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klippemaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin til å klippe hår, ull eller lignende med
Eksempel
  • klippe sauen med klippemaskin

hylle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med hjell

Betydning og bruk

  1. vannrett bord eller plate beregnet til å legge eller sette noe på
    Eksempel
    • vi måtte sette opp flere hyller for å få plass til bøkene;
    • tekanna stod til pynt på en hylle
  2. møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
    Eksempel
    • det står en hylle mot den ene veggen
  3. avsats i fjellvegg;
    Eksempel
    • sauen falt ned på en hylle under stupet

Faste uttrykk

  • fra/på øverste hylle
    blant de eller det beste
    • hente spillere fra øverste hylle;
    • hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
  • komme på rett hylle
    komme på rett plass i livet;
    ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
  • legge noe på hylla
    slutte med noe
    • han la fotballkarrieren på hylla

skrapesyke, skrapesjuke

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk scrapie

Betydning og bruk

sauesykdom som gir kløe (og som gjør at sauen skubber seg så den mister ull og får kjøttsår)

drøvtygger

substantiv hankjønn

Opphav

av drøv

Betydning og bruk

Eksempel
  • sauen er en drøvtygger;
  • fôr til drøvtyggere

 2

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. lydord for brekingen til sauer og geiter
    Eksempel
    • ‘bæ’, sa sauen
  2. brukt (sammen med fingerpek) til å uttrykke skadefryd
    Eksempel
    • bæ, der kan du ha det så godt!

 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av (2

Betydning og bruk

lyd som sauen og geita gir fra seg
Eksempel
  • et forsiktig bæ

al 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ale

Betydning og bruk

  1. det å nære, fø (fram, opp), oppdrett;
    jamfør avl (1, 1)
    Eksempel
    • sauen er billig i al
  2. ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
    Eksempel
    • ha al etter et dyravkom

Nynorskordboka 24 oppslagsord

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

oppeten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er eten opp
    Døme
    • sauen vart funnen meir eller mindre oppeten
  2. som har fått svært mange insektstikk
    Døme
    • dei er oppetne av mygg

læger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt legr ‘gravstad, samleie’, av liggja; same opphav som leir (1

Tyding og bruk

  1. liggjeplass for dyr;
    Døme
    • finne læger etter sauen
  2. kvileplass på fjellet for folk og fe
  3. Døme
    • slå læger;
    • læger for flyktningar

kanne 2

kanna

verb

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. kjennast ved;
    ta seg av
    Døme
    • sauen kannar ikkje lammet sitt
  2. gjere krav på å eige;
  3. sjå etter, mønstre

forville seg

Tyding og bruk

Sjå: forville
  1. hamne på feil stad
    Døme
    • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
    • vi forvillar oss uti myrområde;
    • ho har forvilla seg inn i feil yrke
  2. om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
    Døme
    • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar

grannbeint

adjektiv

Tyding og bruk

med tynne bein, føter
Døme
  • sauen er litt grannbeint og krokhasa

 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

lyd som sauen og geita gjev frå seg
Døme
  • eit forsiktig bæ

yllast

verb

Opphav

av ull

Tyding og bruk

bli loden, få ull
Døme
  • sauen yllest opp att

ygg

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten, sauen er så ygg;
  • guten vart noko ygg av seg

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven