Bokmålsordboka
al 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et al | alet | al | alaalene |
Opphav
av aleBetydning og bruk
- det å nære, fø (fram, opp), oppdrett;jamfør avl (1, 1)
Eksempel
- sauen er billig i al
- ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
Eksempel
- ha al etter et dyr – avkom