Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit;
    • tapet av datteren preger dem fremdeles;
    • skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside

umenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. unormal for mennesker;
    Eksempel
    • ha en umenneskelig styrke
  2. svært hard eller nådeløs;
    Eksempel
    • behandle noen umenneskelig;
    • det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
  3. som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
    Eksempel
    • gjennomgå umenneskelige lidelser;
    • de levde under umenneskelige forhold i slummen
    • brukt som adverb:
      • umenneskelig vond
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

sliting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å slite;
Eksempel
  • kampen var preget av mye riving og sliting i trøyene;
  • det var mye sliting med å få båret opp alle kassene
Artikkelside

slitsom

adjektiv

Betydning og bruk

som fører mye slit (1, 1) og strev med seg;
Eksempel
  • et slitsomt arbeid;
  • jeg har hatt en slitsom dag
Artikkelside

slitestyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tåle slit godt;
det å være slitesterk
Eksempel
  • de tester materialets slitestyrke
Artikkelside

slitesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som tåler slit;
holdbar mot slit
Eksempel
  • slitesterke sko;
  • slitesterk kjærlighet
Artikkelside

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk slijtage; av samme opprinnelse som slite

Betydning og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Eksempel
    • det var atskillig slitasje på maskinene
  2. Eksempel
    • de ansatte har vært utsatt for slitasje over lang tid
Artikkelside

slit 2, slitt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av slite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få et slit i armen
  2. verk i kroppen, særlig etter overanstrengelse;
    smerte
    Eksempel
    • et sviende slit i mellomgulvet
Artikkelside

slit 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slit

Betydning og bruk

  1. det å slite (4);
    hardt arbeid;
    Eksempel
    • det daglige slitet;
    • det var et slit å få med seg all bagasjen;
    • det var mye slit og strev før jeg bestod eksamen;
    • vi nådde målet etter mye slit og møye
  2. det at noe slites;
    Eksempel
    • buksa var blank av slit
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

krigstraume, krigstrauma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

psykisk skadeverknad hos person som har delteke i eller vore offer for krig;
jamfør traume (1)
Døme
  • barn med krigstraume;
  • jobbe med å behandle krigstrauma til krigsveteranar;
  • soldatane slit med krigstraume
Artikkelside

trømølle, trømylne

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter tysk Tretmühle; av trø (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: breitt hjul med steg til å trø i, til dømes for å drive ein maskin;
  2. i overført tyding: einsformig, keisamt, trøyttande arbeid eller tilvære;
    dagleg tralt, skiftelaust slit;
    Døme
    • halde seg i den daglege trømølla
Artikkelside

våpenbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

bruk (1, 1) av våpen
Døme
  • politiet slit med auka våpenbruk frå kriminelle;
  • saka blir ikkje løyst med våpenbruk
Artikkelside

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside

usynlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere usynleg (1)
    Døme
    • ynskje seg evna til usynlegheit
  2. det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
    Døme
    • bli kua til usynlegheit;
    • politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit;
    • det er tydeleg at situasjonen pregar dei;
    • krigen har prega nyheitsbiletet lenge
  2. Døme
    • prege mynt
Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri
Artikkelside

våse 2

våsa

verb

Opphav

av vås (2

Tyding og bruk

  1. ferdast ute i væte eller uvêr
  2. få tak i med slit og strev
  3. arbeide hardt, ofseleg
Artikkelside

vås 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vás; truleg samanheng med våt

Tyding og bruk

mødesam ferdsel;
slit, strev
Døme
  • fiskarane må ut i vås og slit i uvêret
Artikkelside