Nynorskordboka
trømølle
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei trømølle | trømølla | trømøller | trømøllene |
Opphav
truleg etter tysk Tretmühle; av trø (3Tyding og bruk
- i eldre tid: breitt hjul med steg til å trø i, til dømes for å drive ein maskin;
- i overført tyding: einsformig, keisamt, trøyttande arbeid eller tilvære;dagleg tralt, skiftelaust slit;