Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv:
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør

toe

verb

Opphav

norrønt þvá

Betydning og bruk

i religiøst og poetisk språk: vaske, tvette

Faste uttrykk

  • toe sine hender
    fraskrive seg ansvaret

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn

dikterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder diktning og diktekunst;
poetisk
Eksempel
  • en dikterisk begavelse;
  • en dikterisk framstilling

Faste uttrykk

  • dikterisk frihet
    • det å fri seg fra vanlige språkregler av kunstneriske hensyn
    • det at forfattere ikke er bundet av biografiske, historiske eller andre faktiske forhold i sine tekster

uttrykkskraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

effekt av noe som er ytret eller vist fram
Eksempel
  • poetisk uttrykkskraft;
  • dansere med stor uttrykkskraft

upoetisk

adjektiv

Betydning og bruk

ikke (eller lite) poetisk (2);
nøktern, uromantisk;
Eksempel
  • upoetisk språk

talefigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte;

åre 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i en menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal som leder væske til de forskjellige delene av planten
  3. vei med mye ferdsel
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal eller hulrom under jordoverflaten som det kan flyte vann gjennom;
    jamfør vannåre
  6. gang eller kanal i fjell eller jord fylt med et annet (og mer verdifullt) stoff enn omgivelsene
  7. smal stripe med annen farge enn omgivelsene i en flate
    Eksempel
    • mørke årer i marmoren
  8. hul ribbe i insektvinge

balsamisk

adjektiv

Uttale

balsaˊmisk

Opphav

av balsam

Betydning og bruk

  1. særlig poetisk: velduftende
  2. i overført betydning: velgjørende, lindrende
    Eksempel
    • den balsamiske sommerlufta
  3. særlig om vin: med aroma som oppfattes som sval;
    som minner om for eksempel kvae, barnåler eller kamfer
    Eksempel
    • en balsamisk og sval vin

norrønafolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brukt poetisk, i bestemt form entall: det norrøne, norske folket

Nynorskordboka 29 oppslagsord

tankeflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fantasere;
    Døme
    • ei poetisk tankeflukt
  2. noko som skaper tankeflukt (1)
    Døme
    • romanen er ei underhaldande tankeflukt
  3. tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
    Døme
    • slite med hyppig og kaotisk tankeflukt

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) flogeti (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

diktarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dikting og diktekunst;
poetisk
Døme
  • diktarlege evner

Faste uttrykk

  • diktarleg fridom
    • det å fri seg frå vanlege språkreglar av kunstnarlege omsyn
    • det at forfattarar ikkje er bundne av biografiske, historiske eller andre faktiske tilhøve i tekstane sine

atter 2

adverb

Opphav

same opphav som att

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå atter i båten;
    • sitje atter i båten
  2. oftast poetisk eller høgtideleg: på nytt
    Døme
    • han tok henne atter i famn;
    • ut på nye og atter nye eventyr
  3. brukt forsterkande framfor ord som blir teke opp att
    Døme
    • nei og atter nei;
    • øving og atter øving er einaste måten å lære det på

Faste uttrykk

  • atter og atter
    gong på gong

verknad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verknaðr; jamfør verke (1

Tyding og bruk

resultat av noko som har kraft til å endre;
Døme
  • årsak og verknad;
  • eit ord med poetisk verknad;
  • med bindande verknad

upoetisk

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje (eller lite) poetisk (2);
nøktern, uromantisk;
Døme
  • dialogane i boka er upoetiske og flate

talefigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring;

kjenning 3, kenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kenning

Tyding og bruk

to- eller fleirledda poetisk omskriving i norrøn dikting;