Nynorskordboka
tankeflukt
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tankeflukt | tankeflukta | tankeflukter | tankefluktene |
Tyding og bruk
- noko som skaper tankeflukt (1)
Døme
- romanen er ei underhaldande tankeflukt
- tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
Døme
- slite med hyppig og kaotisk tankeflukt