Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

trulte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig av trulte (2

Betydning og bruk

kortvokst, rund og munter jente eller kvinne
Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • løsne på tungebåndet
    få til å snakke, få på glid
    • kaffen løsnet på tungebåndet, og drøset gikk
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

gemyttlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i gemyttlig lag;
  • en gemyttlig tone
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

ikke være skåren for tungebåndet

Betydning og bruk

være flink til å snakke og uttrykke seg;
Eksempel
  • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
Artikkelside

skåren, skåret

adjektiv

Opphav

av skjære (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skåren trelast
  2. om ansikt: med rene, skarpe linjer
    Eksempel
    • ha fint skårne trekk

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • han har aldri vore gladare;
    • i dag syng vi våre gladaste songar
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. få til å bli mjuk eller rennande
    Døme
    • tine isen;
    • tine eit frose røyr;
    • tine opp frosne grønsaker;
    • tine fisken i kjøleskapet
  2. bli mjuk eller rennande;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
  3. bli munter og snakkesalig;
    Døme
    • få nokon til å tine opp
Artikkelside

dus 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

samanheng med duse (1

Faste uttrykk

  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

trulte 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av trulte (2

Tyding og bruk

lita, rund og munter jente eller kvinne
Artikkelside

gag 2

adjektiv

Opphav

norrønt gag- i samansetningar; samanheng med gane (1

Tyding og bruk

  1. som står bøygd attover;
    bakoverbøygd, krum
    Døme
    • gag hals;
    • gag ljå
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

selskapssong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(munter) song som høver i selskap (2)
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

muntre

muntra

verb

Opphav

frå tysk; jamfør munter

Tyding og bruk

gjere munter;
Døme
  • muntre seg med noko

Faste uttrykk

Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. arrangement med dans (1);
    Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    2. arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    3. i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside