Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
413 treff

Bokmålsordboka 210 oppslagsord

gugge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ekkel og seig masse;
Eksempel
  • byllen var full av en gulaktig gugge;
  • de fikk servert noe som så ut som grønn gugge
Artikkelside

gugg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ekkel og slimete masse;
Eksempel
  • ha noe gugg i øyekroken;
  • tørkepapiret var fullt av snørr og gugg
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe kuler og lys;
    • de støpte kjellergolv av betong;
    • hun har støpt ringen om til et smykke
  2. i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
    Eksempel
    • boka er støpt om til filmformat
  3. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • det nye materialet er støpt inn i arkivet

Faste uttrykk

  • sitte som støpt
    passe perfekt
    • dressen sitter som støpt
  • støpe i samme form
    gjøre lik;
    ensrette (1)
    • en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
    • årets festival er støpt i samme form som tidligere år
Artikkelside

usolgt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har blitt solgt (ennå)
Eksempel
  • ha igjen masse usolgte varer på lager
Artikkelside

sylte 2

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med salt (1

Betydning og bruk

  1. legge ned en matvare i for eksempel saltlake, sukkerlake eller eddik for å konservere (2) den
    Eksempel
    • sylte agurker;
    • sylte pærer
    • brukt som adjektiv:
      • syltede plommer
  2. koke frukt eller bær sammen med søtning til syltetøy
    Eksempel
    • til sommeren skal vi sylte masse jordbær
  3. i overført betydning: dynge ned
    Eksempel
    • firmaet var helt syltet ned i gjeld
Artikkelside

potetpuré, potetpure

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

most masse av poteter, ofte tilsatt melk, krydder og lignende;
Artikkelside

velling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vellingr; av velle

Betydning og bruk

  1. suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • sild og velling
  2. flytende masse

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
Artikkelside

snøras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

masse av snø som raser eller har rast nedover i terreng;
Artikkelside

tetningsmasse, tettingsmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

masse til å tette noe med
Eksempel
  • sprøyte inn tetningsmasse for å hindre vannlekkasje
Artikkelside

Nynorskordboka 203 oppslagsord

gugg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ekkel og slimete masse;
Døme
  • vakne med gugg i augekroken;
  • det ligg gugg i sluket i vasken
Artikkelside

gugge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekkel og seig masse;
Døme
  • trø i ei grøn og illeluktande gugge;
  • avløpsrøyra var fulle av brun gugge
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle

Tyding og bruk

  1. suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • velling med flatbrød til
  2. flytande masse

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    1. gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    2. kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar og kuler;
    • dei støypte muren ferdig;
    • støype stearinen om til lys
  2. i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
    Døme
    • boka må støypast om til teaterformat
  3. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

  • sitje som støypt
    passe perfekt
    • dressen sit som støypt
  • støype i same form
    gjere lik;
    einsrette
    • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
    • årets festival er støypt i same form som den i fjor
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside

potetpuré, potetpure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mosa masse av kokte poteter, ofte tilsett mjølk, krydder og liknande;
Artikkelside

konkret 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; same opphav som konkret (3

Tyding og bruk

masse av sement
Artikkelside