Bokmålsordboka
sylte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sylte | sylter | sylta | har sylta | sylt! |
| syltet | har syltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sylta + substantiv | sylta + substantiv | den/det sylta + substantiv | sylta + substantiv | syltende |
| syltet + substantiv | syltet + substantiv | den/det syltede + substantiv | syltede + substantiv | |
| den/det syltete + substantiv | syltete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk, eller nederlandsk; beslektet med salt (1Betydning og bruk
- legge ned på glass eller lignende for å konservere
Eksempel
- sylte agurker;
- sylte plommer, pærer
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- syltede bær
- senke helt ned, begrave
Eksempel
- være syltet ned i arbeid, gjeld