Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tinning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þunnvangi, þunnvengi, opprinnelig ‘den tynne delen av kinnet’

Betydning og bruk

parti mellom pannen og øret
Eksempel
  • få en smell i tinningen;
  • sette fingeren mot tinningen
Artikkelside

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten
Artikkelside

klem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
    Eksempel
    • gi en god klem;
    • få en klem
  2. Eksempel
    • ha klem for brystet
  3. Eksempel
    • få klem på noe
  4. liten åpning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
Artikkelside

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    1. ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    2. lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    3. i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    1. i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    2. gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    1. grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

ørefik

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fik

Betydning og bruk

slag på øret eller kinnet
Artikkelside

strøk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • et lite strøk på kinnet;
    • fiolinisten har et perfekt strøk
  2. lag med maling eller lignende
    Eksempel
    • ha på to strøk med lakk
  3. det at noe farer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Eksempel
    • et surt strøk av vind fra nord;
    • filmen har fått et strøk av melankoli
  4. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • tettbygde strøk
  5. Eksempel
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i en by;
    vei, gate
    Eksempel
    • se noen på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • spørsmålet ble så vidt streifet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

streife

streifa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. dra frå stad til stad utan noko klart mål;
    Døme
    • dei streifar omkring i området
  2. kome så vidt borti;
    Døme
    • handa streifa så vidt kinnet;
    • kula hadde berre streifa skuldra
  3. sjå som snarast på
    Døme
    • han streifar henne med blikket
  4. så vidt nemne
    Døme
    • spørsmålet vart så vidt streifa
  5. om tanke, idé eller liknande: falle inn
    Døme
    • tanken har ikkje eingong streifa meg
Artikkelside

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside

tinning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þunnvangi , þunnvengi, opphavleg ‘den tynne delen av kinnet’

Tyding og bruk

parti mellom panna og øyret;
Døme
  • få ein smell i tinningen;
  • setje ein finger mot tinningen
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    1. forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    2. gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    1. lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    2. binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    4. byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    3. om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    1. straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    2. redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til nordnorsk
    2. om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    1. opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    4. gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    1. lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    2. binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    1. setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    2. busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    2. byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    3. setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    4. gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    5. gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    7. brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    8. tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

klappe

klappa

verb

Opphav

norrønt klappa, i tydinga ‘stryke varsamt’ frå engelsk; i tydinga ‘slag’ frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slå handflatene mot kvarandre fleire gonger;
    Døme
    • klappe i hendene;
    • publikum klappa og klappa
  2. slå flater mot kvarandre;
    slå saman
    Døme
    • klappe boka saman;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jamne og banke til
    Døme
    • klappe til molda kring noko nyplanta
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Døme
    • klappe på skuldra;
    • klappe nokon på kinnet;
    • kan eg klappe hunden?
  5. om fartøy: leggje til
    Døme
    • båten klappa til kai
  6. om hjarte: slå uroleg

Faste uttrykk

  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klappe saman
    bryte saman
    • da mannen døydde, klappa ho heilt saman
  • klappe til
    slå hardt (med flat hand)
    • eg vart så sint at eg klappa til han
Artikkelside

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere
Artikkelside

øyrefik

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk orvige, tysk Ohrfeige; jamfør fik

Tyding og bruk

slag på øyret eller kinnet
Artikkelside

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket
Artikkelside

smaske

smaska

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • smaske med tunga
  2. Døme
    • smaske på kinnet
Artikkelside

smask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å smaske (1);
    smaskande lyd
    Døme
    • smatt og smask
  2. Døme
    • få ein smask på kinnet
Artikkelside