Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
van
3
III
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
fra
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
von
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
Hans
van
Helden
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
svimerke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
svi
(
2
II)
Tyding og bruk
merke som er svidd inn i noko
Døme
dei fann eit svimerke på golvet
;
setje namn med svimerke på reiskapen sin
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
kløyvd infinitiv:
hevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve taktstokken
;
gjestene hever glaset til skål
;
dei har hevd taket med 50 centimeter
;
vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
van
4
IV
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
frå
nederlandsk
;
same opphav som
von
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i nederlandske namn: frå
Døme
Hans van Helden
Artikkelside
leite
2
II
leita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leita
, av
líta
‘sjå, skode’
Tyding og bruk
sjå etter noko, prøve å finne
;
velje ut
;
sanke
Døme
leite etter noko
;
leite noko fram
;
leite noko opp
;
leite etter bær
;
politiet leitar etter ein sakna person
;
no har vi leita overalt
;
dei leita i fleire timar før dei fann rett stad
;
leite seg ein kjepp
;
leite seg fram
plage
(
2
II)
Døme
leite nokon med noko
Faste uttrykk
leite på
ta på, røyne på, slite
det leitar på å stå krokete
;
det leitar på auga
leite seg
røyne seg
Artikkelside
etterlaten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
etter
(
2
II)
og
perfektum partisipp
av
late
(
1
I)
Tyding og bruk
som nokon lèt
eller
har late etter seg
Døme
etterlatne skrifter
;
dei fann etterlate søppel på stranda
brukt som substantiv
dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
dei finn ikkje vegen
;
finne nokon død
;
har du funne deg mat?
studentane fann fram skrivesakene sine
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
potteskar
,
potteskard
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bit av knust keramikk
Døme
golvet var fullt av potteskar
;
arkeologane fann potteskar frå mellomalderen
Artikkelside
ytterleg
adverb
Opphav
jamfør
utarleg
og
ytarleg
Tyding og bruk
i høg grad
;
overlag
(
2
II)
,
ytarleg
(2)
,
ytst
(2)
Døme
det var så
ytterleg
vakkert
;
dei fann
ytterleg
lite
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100