Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
oppstiver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som en tar for å stive
eller
kvikke seg opp, særlig om å ta seg en
dram
Artikkelside
oppkvikker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som kvikker opp
;
stimulans
,
dram
Eksempel
ta seg en liten
oppkvikker
oppstrammer
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pinni
Betydning og bruk
lite smalt stykke av tre eller annet materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pirke borti noe med en pinne
;
spise sushi med pinner
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noe som minner om en
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller lignende
Eksempel
vi fikk bare noen
pinner
dram
,
drink
Eksempel
ta seg en
pinne
liten kjøtt-
eller
fiskerett ved siden av
eller
etter et grøtmåltid
;
jamfør
grøtpinne
Faste uttrykk
dette av pinnen
bli overrasket
;
miste fatningen
full pinne
stor fart
;
maskimal ytelse
kjøre for full pinne
;
hun gav full pinne
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kjærlighet på pinne
sukkertøy festet på en pinne
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stå på pinne for
være svært tjenestevillig
vandrende pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
sette til side
;
fortrenge
et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
bringe ut av fatning
han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
vippe pinne
i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside
pjalle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Betydning og bruk
drikke alkohol
;
ta seg en dram
Eksempel
sitte og
pjalle
Artikkelside
pjalle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pjolter
Betydning og bruk
alkoholholdig drink
;
dram, drink
Eksempel
ta seg en
pjalle
Artikkelside
kolokvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kolokvint
Betydning og bruk
dram
,
knert
(1)
Eksempel
ta seg en
kolokvinter
Artikkelside
konjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
konˊjak
;
konjakˊk
Opphav
etter
navnet
på landskapet
Cognac
i Frankrike
Betydning og bruk
fransk druebrennevin
Eksempel
drikke
konjakk
flaske, glass eller dram med
konjakk
(1)
Eksempel
ta seg en
konjakk
til kaffen
Artikkelside
knert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
knort
Betydning og bruk
dram
,
slurk
Eksempel
ta seg en
knert
noe lite i sitt slag
Eksempel
bilen er en knert
liten person
;
plugg
(2)
Eksempel
en liten knert leker med bilene sine
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
oppstivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som ein tek for å stive
eller
kvikke seg opp, særleg om å ta seg ein
dram
Artikkelside
pjalle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pjolter
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk
;
dram, drink
Døme
ta seg ein pjalle
Artikkelside
pjalle
2
II
pjalla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Tyding og bruk
drikke alkohol
;
ta seg ein dram
Døme
han sat og pjalla
Artikkelside
kolokvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kolokvint
Tyding og bruk
dram
,
knert
(1)
Døme
ta seg ein kolokvinter
Artikkelside
kvike
2
II
kvika
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
kvik
(
2
II)
Tyding og bruk
kveikje, friske opp
;
kvikke
Døme
kvike seg på ein dram
bli rikelegare
;
vekse
Døme
elva har kvika i natt
Artikkelside
konjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
konˊjak
;
konjakˊk
Opphav
etter
namnet
på landskapet
Cognac
i Frankrike
Tyding og bruk
fransk druebrennevin
Døme
ei flaske konjakk
flaske, glas eller dram med
konjakk
(1)
Døme
ta seg ein konjakk til kaffien
Artikkelside
knert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
knort
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
Døme
ta seg ein knert
noko lite i sitt slag
Døme
den vesle knerten av ein planet
liten person
;
plugg
(2)
Døme
knerten hadde begynt på skulen
Artikkelside
siklen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som siklar etter, er sterkt lysten på
Døme
vere siklen på ein dram
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon dør
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
hivert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
og
-ert
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
,
hikkas
Døme
ta seg ein hivert
Faste uttrykk
på ein hivert
påverka av alkohol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100