Bokmålsordboka
kolokvint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolokvint | kolokvinten | kolokvinter | kolokvintene |
Opphav
gjennom middelalderlatin; fra gresk ‘gresskar’Betydning og bruk
- urt i gresskarfamilien med bitter frukt på størrelse med appelsiner;Citrullus colocynthis
- frukt av kolokvint (1)