Bokmålsordboka
pjalle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pjalle | pjaller | pjalla | har pjalla | pjall! |
| pjallet | har pjallet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pjalla + substantiv | pjalla + substantiv | den/det pjalla + substantiv | pjalla + substantiv | pjallende |
| pjallet + substantiv | pjallet + substantiv | den/det pjallede + substantiv | pjallede + substantiv | |
| den/det pjallete + substantiv | pjallete + substantiv | |||
Opphav
jamfør pjalle (1Betydning og bruk
drikke alkohol;
ta seg en dram
Eksempel
- sitte og pjalle