Artikkelside

Nynorskordboka

kvike 2

kvika

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kvikaå kvikekvikarkvikahar kvikakvik!kvika!kvike!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kvika + substantivkvika + substantivden/det kvika + substantivkvika + substantivkvikande

Opphav

av kvik (2

Tyding og bruk

  1. kveikje, friske opp;
    Døme
    • kvike seg på ein dram
  2. bli rikelegare;
    vekse
    Døme
    • elva har kvika i natt