Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
148 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • utstede en veksel på en bank;
    • innløse en veksel;
    • vekselen forfaller i dag
  2. Eksempel
    • gi veksel
  3. Eksempel
    • fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre
Artikkelside

body

substantiv hankjønn

Uttale

bådˊdi

Opphav

fra engelsk, kortform av body stocking

Betydning og bruk

  1. ettersittende trøye og truse i ett, med eller uten armer, for kvinner
    Eksempel
    • ta på seg bodyen
  2. klesplagg med trøye og truse i ett for sped- og småbarn
    Eksempel
    • babyen hadde på seg en body og en sparkebukse
Artikkelside

trendy

adjektiv

Uttale

trenˊdi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

som følger en trend;
Eksempel
  • en trendy film;
  • trendy klær
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

behendig

adjektiv

Uttale

behenˊdi

Opphav

fra lavtysk ‘ved hånden, bekvem’

Betydning og bruk

  1. rask og smidig;
    Eksempel
    • behendige bevegelser
  2. som vitner om smart taktikk
    Eksempel
    • en behendig vri;
    • de har på en behendig måte omgått forbudet
    • brukt som adverb:
      • han unngikk behendig alle vanskelige spørsmål
Artikkelside

-ferdig

adjektiv

Uttale

-færˊdi

Betydning og bruk

etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte;
Artikkelside

bluferdig

adjektiv

Uttale

blufærˊdi

Opphav

fra dansk , av blu ‘unnselig, blyg’ og -færdig; jamfør -ferdig

Betydning og bruk

tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet;
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

smelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med smelle (2

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. redskap til å lage en skrellende eller smellende lyd med
  3. i bestemt form entall: kjeften
    Eksempel
    • snurp igjen smella di!
Artikkelside

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tydinga til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fekk veksel i euro

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle
Artikkelside

heidre

heidra

verb

Opphav

norrønt heiðra

Tyding og bruk

vise heider;
Døme
  • han vart heidra med Kongens fortenestemedalje;
  • du skal heidre far din og mor di
Artikkelside

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Tyding og bruk

i fleirtal: føtene (1 (av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
  • ty til apostelhestane for å kome heim
Artikkelside

rotaryklubb

substantiv hankjønn

Uttale

roˊtari- eller  råtˊtari-

Opphav

etter engelsk Rotary club; av latin rotarius ‘som dreier rundt’, av di at alle verva i klubben går på omgang

Tyding og bruk

klubb som høyrer til Rotary International, ein organisasjon som arbeider for velferd og solidarisk samarbeid mellom medlemene og nasjonane
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tom for krefter;
    Døme
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Døme
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. som gjer ein trøytt (2);
    Døme
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside