Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2196 treff

Bokmålsordboka 1064 oppslagsord

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

ritardando 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av musikkstykke som skal spilles ritardando (2
Artikkelside

vrist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist; beslektet med vri (2

Betydning og bruk

på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
  • ha høy vrist;
  • feste en reim over vristen
Artikkelside

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
  • servere en smakfull rett;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som et spisested lager mye av en viss dag
Artikkelside

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

fra engelsk, av retrieve ‘finne igjen, apportere’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en del apporterende hunderaser, for eksempel golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere
Artikkelside

resonanskasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av strengeinstrument som er kasseformet og gir resonans (1)
Artikkelside

reprise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av reprendre ‘ta opp igjen’

Betydning og bruk

  1. gjenoppføring av film, skuespill eller lignende
    Eksempel
    • filmen går i reprise
  2. gjentakelse av en del av et musikkstykke
Artikkelside

resin

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin resina ‘harpiks’

Betydning og bruk

betegnelse på harpiks (2) og en del polymerer (1 som blir brukt i plastindustrien
Artikkelside

bruddstykke, brottstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løsrevet, mindre del av noe;
Eksempel
  • høre bare bruddstykker av foredraget
Artikkelside

brorpart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største del av noe
Eksempel
  • få brorparten av fangsten
Artikkelside

Nynorskordboka 1132 oppslagsord

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

ritardando 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av musikkstykke som skal spelast ritardando (2
Artikkelside

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Døme
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. storleik i eit målesystem
    Døme
    • dekadisk eining

Faste uttrykk

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

replikkordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ordskifte, særleg i politisk debatt
Døme
  • ta del i eit replikkordskifte
Artikkelside

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (2, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
  • ein rett med kylling;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag
Artikkelside

resin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin resina ‘harpiks’

Tyding og bruk

nemning på harpiksar og ein del polymerar (1 som blir brukte i plastindustrien
Artikkelside

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

frå engelsk, av retrieve ‘finne att, apportere’

Tyding og bruk

samnemning for ein del apporterande hunderasar, til dømes golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere
Artikkelside

resonanskasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

del av strengeinstrument som er kasseforma og tener til å gje resonans (1)
Artikkelside

reprise

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av reprendre ‘ta opp att’

Tyding og bruk

  1. oppattaking, særleg ny framføring av ein film eller eit teaterstykke etter ei tid
    Døme
    • sjå fotballkampen i reprise
  2. oppattaking av ein del av eit musikkstykke
Artikkelside
Side 1 av 114