Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
tannkjøtt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøtt som dekker den delen av kjeven som tennene sitter fast i
Eksempel
betent tannkjøtt
;
han blotter tannkjøttet når han snakker
Artikkelside
tannemalje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
emalje
(2)
som dekker tannbeinet og danner overflaten på tennene
Artikkelside
grave ut
Betydning og bruk
Se:
grave
hente fram fra jord eller annet som dekker
Eksempel
grave ut overlevende etter jordskjelvet
lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
Eksempel
grave ut tomta
;
flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside
blå resept
Betydning og bruk
resept
for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
;
Se:
blå
Artikkelside
selvfinansiering
,
sjølfinansiering
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å selv
finansiere
noe
;
det at inntektene fra driften dekker utgiftene, slik at en ikke er avhengig av tilskudd
Eksempel
tiltaket må baseres på
selvfinansiering
Artikkelside
blå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Betydning og bruk
som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
blå jakke
;
blå bil
;
blå
øyne
;
blå
himmel og
blått
hav
;
slå seg gul og
blå
politisk konservativ
;
høyreorientert
;
til forskjell fra
rød
(2)
Eksempel
en blå regjering
;
være politisk blå
som er knyttet til kulde og kuldegrader
Eksempel
strålende sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrende skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Eksempel
det var 15 blå ute
Faste uttrykk
bli blå for
være sikker på ikke vil skje
;
ikke lykkes i
blå resept
resept
for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særlig i jazz og blues
bandet spiller både pop, soul og blå toner
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
i det blå
i det uvisse
en fredsavtale synes å være helt i det blå
;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside
skulder
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I)
Eksempel
slenge frakken over skuldrene
;
være bred over skuldrene
;
det falt en tung bør fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
som etterledd i ord som
veiskulder
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre
;
han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen
;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skór
, opprinnelig ‘noe som dekker’
Betydning og bruk
fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
Eksempel
et par sko
;
ta på seg skoene
som etterledd i ord som
joggesko
tresko
hestesko
(1)
Eksempel
skifte sko på hesten
beslag, kloss
eller lignende
som dekker den nedre delen av noe
om etterledd i ord som
doppsko
stolpesko
Faste uttrykk
fylle noens sko
få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
fylle skoene etter noen
få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
gå skoene av seg
forgå seg, dumme seg ut
hvor skoen trykker
hvor vanskene ligger
hun vet hvor skoen trykker
;
lærerne kjenner hvor skoen trykker
;
han redegjorde for hvor skoen trykker
over en lav sko
i store mengder, i fleng
e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
springe skoene av seg
skynde seg
Artikkelside
skinne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skína
Betydning og bruk
lyse, stråle
;
jamfør
skinnende
Eksempel
sola skinner
;
øynene hennes skinte
;
snøfjella skinte i sola
Faste uttrykk
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hryggr
Betydning og bruk
bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
Eksempel
rette
ryggen
;
være bred over
ryggen
;
hun lå på ryggen og snorket
;
sitte på ryggen av en hest
øverste del av langstrakt fjell, høydedrag
og lignende
Eksempel
de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øverste kant eller del av noe
som etterledd i ord som
bølgerygg
neserygg
takrygg
del av stol, benk
og lignende
til å lene ryggen mot
bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
Eksempel
boka har rød rygg med gullskrift
;
boka er knekt i ryggen
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
jakka hadde hull i
ryggen
ryggsvømming
(1)
Eksempel
konkurrerere i bryst, rygg og krål
Faste uttrykk
bak noens rygg
uten at vedkommende vet det
;
i hemmelighet
han gikk bak ledelsens rygg
;
de snakket om henne bak hennes rygg
;
alt skjedde bak farens rygg
bak ryggen på noen
uten at vedkommende vet det
;
i hemmelighet
han gikk bak ryggen på familien
;
de har gått bak ryggen på naboene
;
de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
brekke ryggen
lide stor skade
de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
ha i ryggen
kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
legge/sette ryggen til
hjelpe til
alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve
;
problemet løses om alle setter ryggen til
ligge med brukket rygg
ha lidd stor skade
;
være veldig redusert
industrien ligger med brukket rygg
;
etter valget ligger partiet med brukket rygg
med ryggen mot veggen
uten mulighet til å trekke seg tilbake
;
på siste skanse
lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk
;
folket står med ryggen mot veggen
midt i/på ryggen
slett ikke
;
midt i ræva
sport interesserer meg midt i ryggen
;
prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
pisse/sleike noen oppetter ryggen
smiske
for noen
han pisser den nye lederen oppetter ryggen
;
pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
krumme ryggen
sterk rygg
evne til å tåle eller orke mye
det skal sterk rygg til for å tåle dette
;
hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset
;
i denne jobben trengs det en sterk rygg
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
ta på ryggen
ta på seg noe tungt eller vanskelig
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen
;
hun vender problemene ryggen
vende/snu ryggen til noen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
de har vendt ryggen til det moderne samfunnet
;
nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
dokk
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dǫkk
‘vasshole’
Tyding og bruk
rundvore
søkk
(
2
II
, 1)
Døme
ei dokk i snøen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100