Avansert søk

227 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • politiet søker etter mistenkte;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
  2. lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  3. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke lykken
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør prøve lykken
    • familien søkte lykken i hjembygda;
    • fotballspilleren søker lykken i utlandet
  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • begynne å gråte;
  • barnet gråter av fortvilelse;
  • vinneren gråt av glede;
  • vi har grått mye de siste dagene;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon

potte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pottr; av latin pottus ‘drikkebeger’

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar eller rund beholder
    Eksempel
    • ha blomster i en potte av brent leire;
    • lære barnet å tisse på potte
  2. i overført betydning: redskap med form som minner om en potte (1, 1)

Faste uttrykk

  • sur som en potte
    svært sur
  • tett som en potte
    helt tett, lukket eller avstengt

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje

svakelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har svak kropp og helse
Eksempel
  • barnet er noe svakelig

sykelig, syklig, sjukelig, sjuklig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ofte er syk;
    Eksempel
    • barnet er sykelig
  2. Eksempel
    • ha en sykelig angst for noe

roe 2

verb

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

gjøre rolig eller bli rolig;
Eksempel
  • stormen roet seg utpå dagen;
  • jeg må roe nervene litt;
  • få roet det gråtende barnet

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen

brystmelk, brystmjølk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi barnet brystmelk

Nynorskordboka 119 oppslagsord

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

borte/vekk som ei sviske

Tyding og bruk

brått heilt borte;
Sjå: sviske
Døme
  • bilnøkkelen er vekk som ei sviske;
  • barnet var borte som ei sviske

sviske

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg latin damascena (pruna) ‘(plomme) frå Damaskus’

Tyding og bruk

  1. tørka plomme brukt som mat
    Døme
    • steinfrie svisker
  2. velkjend og iøyrefallande melodi
    Døme
    • spele svisker frå populærmusikken

Faste uttrykk

  • borte/vekk som ei sviske
    brått heilt borte
    • bilnøkkelen er vekk som ei sviske;
    • barnet var borte som ei sviske

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr; av latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

  1. lite, rundt kar eller rund behaldar
    Døme
    • ha blomster i ei potte av brend leire;
    • lære barnet å tisse på potte
  2. i overført tyding: reiskap med form som minner om ei potte (1, 1)

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur
  • tett som ei potte
    heilt tett, lukka eller avstengd

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn
Døme
  • han er far til to vaksne gutar og bonusfar til ei lita jente

bonusmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Døme
  • ho har ikkje eigne barn, men er bonusmor til dei to sønane til sambuaren

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn (1) og stefar
Døme
  • barna bur med far og stemor;
  • bli adoptert av stemora si;
  • dei går greitt i lag med stemora si

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på hender og føter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Døme
    • barnet kravla etter golvet;
    • kravle seg opp trappa
  2. Døme
    • det kravlar og kryr av lemen