Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
83 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
ri for anker
Betydning og bruk
ligge for anker i en storm
;
Se:
ri
Artikkelside
ligge for anker
Betydning og bruk
om fartøy: være festet til havbunnen med anker
;
Se:
anker
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr og styre det framover
;
ferdes på hesteryggen
Eksempel
ri
på en hest
;
ri
i galopp
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gelenderet
;
ri
på båthvelvet
tynge over tid
;
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
seile eller ferdes på sjø eller bølge
dra fordel av
Eksempel
ri på en popularitetsbølge
om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikke ri den dagen en saler
være sen i vendingen
ri for anker
ligge for anker i en storm
ri inn
temme eller dressere hest til ridedyr
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
ri noen som en mare
være en stor plage for noen
de økonomiske vanskene red henne som en mare
ri paragrafer
følge loven svært strengt
;
være pirkete og formell
;
jamfør
paragrafrytter
ri prinsipper
tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer
;
jamfør
prinsipprytter
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
Artikkelside
lette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Betydning og bruk
gjøre lettere
;
gjøre mindre vanskelig
Eksempel
lette
en byrde
;
det vil
lette
arbeidet
;
lette
adgangen til høyere utdanning
frigjøre (fra plager og bekymringer)
;
gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
Eksempel
lette
trykket i beholderen
;
jeg skulle ønske jeg kunne
lette
sorgen for deg
;
kjenne seg
lettet
over noe
rane
Eksempel
de
lettet
ham for både kort og kontanter
løfte litt
;
heve (seg)
Eksempel
lette
på skapet for å kikke under
;
lette
på lokket
;
fuglene
lettet
;
det er på tide at vi
letter
på oss og går hjem
letne
(2)
,
klarne
(1)
Eksempel
tåka
lettet
;
det ser ut til at det letter opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjertet
fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
jeg trenger å få lettet hjertet mitt
lette samvittigheten
innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
puste lettet ut
kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i betydingen ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Betydning og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I)
Eksempel
katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre
;
kattene mjauet utenfor døren
;
katten lå under ovnen og malte
;
han klappet katten på den myke pelsen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av katteslekta
;
villkatt
(1)
noe som ligner eller minner om en
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
Eksempel
katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
stor
talje
(
1
I)
til å heise opp anker med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få sparken
gi katten i
ikke bry seg om noe eller noen
;
gi en god dag i
henge bjella på katten
utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
ikke gjøre en katt fortred
ikke gjøre noen noe vondt
;
være helt ufarlig
kattens lek med musa
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
kjøpe katten i sekken
ikke vite hva en får
;
bli lurt
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
nihalet katt
pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
slippe katten ut av sekken
røpe en hemmelighet
komme med en sensasjonell opplysning
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter
;
ikke rett på sak
Artikkelside
hive
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
heave
,
betydning
4
lydord
;
samme opprinnelse som
heve
Betydning og bruk
løfte, heve, hale (med tau, vaier
eller lignende
)
Eksempel
hive
anker
;
hive
opp en båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
3
III
, 5)
Eksempel
skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
kaste
(
2
II
, 2)
,
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
noe ut gjennom vinduet
;
hive
seg ut i noe
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
mat
puste inn med sterke, hørlige åndedrag
;
stønne, gispe
brukt som adjektiv
hivende pust
Faste uttrykk
hive etter pusten/været
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
løperne hev etter været da de kom i mål
;
hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
hive på seg
kle på seg i en fart
hun hev på seg klærne
;
han hiver på seg frakken
hive seg på
ta del i en trend
mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
benytte transportmiddel
hive seg på sykkelen
;
det var bare å hive seg på flyet
hive seg rundt
gå i gang
;
få opp farten
Artikkelside
anker
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
ancora
;
jamfør
norrønt
akkeri
Betydning og bruk
redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong
og lignende
konstruksjonsdel til å styrke
eller
holde fast bygningsdeler
roterende del av en elektrisk motor
;
i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert
;
bevegelig del av elektromagnet
i overført betydning: fast holdepunkt
Eksempel
du er mitt trygge anker i livet
i overført betydning: person med viktig rolle
;
jamfør
nyhetsanker
og
sportsanker
Eksempel
være anker i Dagsrevyen
;
hun er aktuell som anker på midtbanen
Faste uttrykk
kaste anker
senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
lette anker
dra inn anker
ligge for anker
om fartøy: være festet til havbunnen med anker
Artikkelside
ølanker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øl
(
3
III)
og
anker
(
2
II)
Betydning og bruk
øltønne
Artikkelside
varpanker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite
anker
(
1
I
, 1)
brukt til å flytte et fartøy mot
Artikkelside
sportsanker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som koordinerer og presenterer en
sportssending
;
jamfør
anker
(
1
I
, 5)
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
2
II
, 5)
kaste
(
2
II
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten
;
har var utmatta og heiv etter vêret
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside
anker
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
ancora
;
jamfør
norrønt
akkeri
Tyding og bruk
reiskap til å halde fast (flytande) fartøy, bøye, ballong og liknande
i overført tyding: fast haldepunkt
Døme
ho er ankeret hans
roterande del av elektrisk motor
konstruksjonsdel til å styrkje
eller
halde fast bygningsdelar
i overført tyding: person med viktig rolle;
;
jamfør
nyheitsanker
og
sportsanker
Døme
vere anker i Dagsrevyen
;
ho er aktuell som anker på midtbana
Faste uttrykk
kaste anker
senke eit anker til havbotnen slik at skipet ikkje driv
lette anker
dra inn anker
liggje for anker
om fartøy: vere festa til havbotnen med anker
Artikkelside
ølanker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
3
III)
og
anker
(
2
II)
Tyding og bruk
øltønne
Artikkelside
varpanker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
anker
(
1
I
, 1)
brukt til å flytte eit fartøy mot
Artikkelside
sportsanker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som koordinerer og presenterer ei
sportssending
;
jamfør
anker
(
1
I
, 5)
Artikkelside
dregg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
eller
nederlandsk
;
samanheng
med
dra
Tyding og bruk
lite anker med fleire armar og utan ankerstokk
Artikkelside
ri for anker
Tyding og bruk
liggje for anker i storm
;
Sjå:
ride
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100