Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger
Artikkelside

øse 5

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • øse opp
    få til å bli forarget eller opphisset;
    hisse (seg) opp;
    jamfør oppøst
    • han øste opp folkemengden;
    • de øser seg opp uten grunn
Artikkelside

øse 1, ause 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med
    Eksempel
    • drikke av øsa
  2. innhold i en øse (1, 1)
    Eksempel
    • to øser vann
Artikkelside

øse 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av øse (5

Betydning og bruk

det å være forarget eller hissig;
Artikkelside

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av os (2

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. åpning i dam (1, 2) der vannet kan ledes inn i en renne
Artikkelside

øse opp

Betydning og bruk

få til å bli forarget eller opphisset;
hisse (seg) opp;
jamfør oppøst;
Se: øse
Eksempel
  • han øste opp folkemengden;
  • de øser seg opp uten grunn
Artikkelside

hausse seg opp

Betydning og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Se: hausse
Eksempel
  • det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • hele suppa
    alt sammen;
    hele greia
  • koke suppe på
    tvære ut;
    jamfør koke suppe på en spiker
  • tynn suppe
    noe som har dårlig kvalitet
    • filmen er en tynn suppe
Artikkelside

skufle

verb

Opphav

av lavtysk schuffelen

Betydning og bruk

  1. måke med skuffel
    Eksempel
    • skufle snø
  2. øse, kaste
    Eksempel
    • skufle mel med hånden;
    • skufle i seg maten

Faste uttrykk

  • skufle til seg
    kare til seg
Artikkelside

skje 1, skei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med eller til å røre, øse eller strø med
    Eksempel
    • bli matet med skje;
    • ta en skje med tran
  2. innhold i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje sukker
  4. sluk (1 formet som et skjeblad

Faste uttrykk

  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

øse 3

øsa

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • øse opp
    setje kjenslene i sterk rørsle hos;
    få til å bli sint eller opphissa;
    hisse (seg) opp;
    jamfør oppøst
    • dei hadde øst han opp;
    • han øser seg opp for ingen ting
Artikkelside

øse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uro, forarging, sinne;
Døme
  • han skalv i målet av øse
Artikkelside

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. opning for vatnet i ein dam (1, 2)
Artikkelside

øsen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg vart litt øsen;
  • hestane vart øsne;
  • ein oppglødd, øsen gutunge
Artikkelside

vigle

vigla

verb

Opphav

frå tysk

Faste uttrykk

  • vigle opp
    eggje til opprør;
    øse opp;
    jamfør oppviglar
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside

hirre

hirra

verb

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hirre seg opp
    øse seg opp
Artikkelside

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse eller  hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    • drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
Artikkelside

age 2

aga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt aga

Tyding og bruk

  1. tukte, tvinge til respekt og lydnad;
    Døme
    • age hestane;
    • age hugen sin
  2. Døme
    • ei agande forsamling
  3. Døme
    • age opp hesten;
    • age seg opp
  4. skremme, gjere forstøkt

Faste uttrykk

  • age seg
    styre seg
Artikkelside
Side 1 av 3