Nynorskordboka
opprømt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
opprømt | opprømt | opprømte | opprømte |
Opphav
frå tysk ‘med hugen rydda for sorger’Tyding og bruk
i høg stemning;
ivrig, glad, spent
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
opprømt | opprømt | opprømte | opprømte |