Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
110 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
øre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjøre ør, gal’
;
av
ør
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke forvirret, fantasere
døse
,
halvsove
svimle
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Betydning og bruk
myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone
;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
en to
øre
, en fem
øre
, mange ti
ører
, to femti
ører
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
ør
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿrr
Betydning og bruk
fortumlet
,
forvirret
, maktstjålen,
svimmel
Eksempel
være ør i hodet av alt bråket
Artikkelside
ikke ta fem øre for
Betydning og bruk
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
;
Se:
fem
Eksempel
han tar ikke fem øre for å forråde henne
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fim(m)
;
trolig
beslektet
med
finger
Betydning og bruk
grunntallet 5
Eksempel
klokka er
fem
på tolv
skolekarakteren 5
Eksempel
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
gå fem på
(
opphavlig
fra et kortspill) la seg lure
det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
ikke ta fem øre for
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
han tar ikke fem øre for å forråde henne
ikke være ved sine fulle fem
fra forstanden; ikke riktig klok
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside
ot-
,
oto-
prefiks
Opphav
av
gresk
ous
‘øre’
Betydning og bruk
øre
(
3
III)
;
i ord som
otiatri
og
otologi
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Betydning og bruk
skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikke en cent
ingen penger
;
(absolutt) ingenting
han eier ikke en cent
ikke ta fem cent for
ikke
unnse
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikke ta fem øre for
hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside
ikke ørens lyd å få
Betydning og bruk
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
;
Se:
lyd
,
øre
Eksempel
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
øre
3
III
øra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjere ør, galen’
;
av
ør
Tyding og bruk
bli ør og tumlen
;
ørast
(1)
Døme
øre i hovudet
;
mange ører når dei kjem til vêrs
gå som i søvne
;
døse
tale i ørska
;
fantasere
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
øre
(
2
II)
Tyding og bruk
i
samansetningar
: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Døme
toøre
;
femøre
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’ av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
skandinavisk mynteining verd
¹⁄₁₀₀
krone
Døme
det kosta ei krone og femti øre
;
siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi
;
ikkje ein (eit) øre
–
ikkje noko, ingenting
;
han åtte ikkje ein (eit) øre
;
han stod der utan ein (eit) øre
–
heilt pengelens
;
det er ikkje verdt fem øre
–
ikkje nokon ting
før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (
eller
tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige
Faste uttrykk
på øren el. øret
i
uttrykk
nøyaktig
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
ør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿrr
;
samanheng
med sisteleddet i
helorar
Tyding og bruk
svimmel
;
fortumla, uklar i hovudet, øren
Døme
bli ør i hovudet av alt bråket
galen
,
vitlaus
;
overlag brå og hissig
;
vill
Døme
han er reint ør etter henne
Artikkelside
øren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ør
Tyding og bruk
som har lett for å
øre
(
3
III
, 1)
, svimmel
;
ør
(1)
fortumla
,
forvirra
;
òg:
galen
,
vill
,
sanselaus
;
ør
(2)
Døme
tiuren er reint øren i paringstida
drukken
,
rusa
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Tyding og bruk
skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
1 amerikansk
eller
kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikkje ein cent
ingen pengar
;
(absolutt) ingenting
han eig ikkje ein cent
ikkje ta fem cent for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
på øren el. øret
Tyding og bruk
nøyaktig
;
Sjå:
øre
Døme
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
ikkje fem flate øre
Tyding og bruk
ingen ting
;
Sjå:
flat
Døme
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
Artikkelside
ikkje ta fem cent for
Tyding og bruk
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
;
Sjå:
cent
Døme
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100