Artikkelside

Bokmålsordboka

tiøre

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tiøretiørentiørertiørene

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);