Bokmålsordboka
tiøre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiøre | tiøren | tiører | tiørene |
Opphav
av øre (1Betydning og bruk
om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiøre | tiøren | tiører | tiørene |