Bokmålsordboka
tonedøv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tonedøv | tonedøvt | tonedøve | tonedøve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tonedøvere | tonedøvest | tonedøveste |
Betydning og bruk
- som mangler eller har nedsatt evne til å oppfatte eller utøve musikk;
- som mangler forståelse, medfølelse eller er lite lydhør for andre
Eksempel
- en tonedøv ledelse