Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);
    skade, rasere
    Eksempel
    • klimaendringer ødelegger avlinger;
    • ungene har ødelagt lekene sine
    • brukt som adjektiv:
      • en ødeleggende krig;
      • en ødelagt leke
  2. påføre psykisk skade
    Eksempel
    • hun fikk en oppdragelse som ødela henne
  3. gjøre ende på (noe verdifullt)
    Eksempel
    • være engstelig for å ødelegge vennskapet;
    • de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
    • de ødela for hverandre

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg;
    komme til skade
    • han ødela seg under trening
Artikkelside

i uorden

Betydning og bruk

Se: uorden
  1. preget av rot eller kaos
    Eksempel
    • rommet var dårlig rengjort og i uorden;
    • tøyet lå i vill uorden i kofferten
  2. ikke i god stand;
    ødelagt
    Eksempel
    • mobiltelefonen er i uorden
Artikkelside

i behold

Betydning og bruk

Se: behold
  1. ikke tapt eller ødelagt
    Eksempel
    • komme fra ulykken med livet i behold
  2. ubrukt;
    urørt;
    igjen
    Eksempel
    • ha noen penger i behold
Artikkelside

senk

substantiv ubøyelig

Faste uttrykk

  • i senk
    • slik at noe synker eller blir ødelagt
      • det store skipet rente fiskebåten i senk;
      • firmaet ble kjørt i senk av den nye ledelsen
    • slik at noen blir helt utslitt
      • han trente seg i senk;
      • hun snakket dem i senk
    • slik at noen gir etter
      • politikeren sjarmerte velgerne i senk
Artikkelside

ikke være stein tilbake på stein

Betydning og bruk

være fullstendig ødelagt;
Artikkelside

forulykket, forulykka

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt hardt skadd eller ødelagt;
som er omkommet
Eksempel
  • et forulykket skip;
  • den forulykkede basehopperen ble kjørt til sykehuset
  • brukt som substantiv:
    • den forulykkede ble kjørt til legevakten
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. (skrog av) totalhavarert fartøy;
    Eksempel
    • forurensende vrak langs norskekysten
  3. gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • flyet ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  4. person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
    Eksempel
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene;
    • de ville ikke slå vrak på sine idealer
Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der noe ikke er på riktig plass, ikke fungerer som det skal eller er preget av kaos;
manglende orden;
rot, virvar
Eksempel
  • ha uorden på kjøkkenet;
  • økonomisk uorden;
  • feiringen endte i bråk og uorden

Faste uttrykk

  • i uorden
    • preget av rot eller kaos
      • rommet var dårlig rengjort og i uorden;
      • tøyet lå i vill uorden i kofferten
    • ikke i god stand;
      ødelagt
      • mobiltelefonen er i uorden
Artikkelside

sønder

adverb

Opphav

samme opprinnelse som sund (2

Faste uttrykk

  • i sønder
    i stykker, i knas
    • båten var slått i sønder
  • sønder og sammen
    fullstendig ødelagt
    • byen er bombet sønder og sammen;
    • laget ble slått sønder og sammen;
    • synspunktet kritiseres sønder og sammen
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 7