Avansert søk

227 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

latin av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • status som selvstendig stat;
    • ekteskapelig statussivilstand
  2. regnskapsmessig oversikt;
    oversikt over tingenes tilstand
    Eksempel
    • gjøre opp status ved årsskiftet

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som en (etter sin rang og stilling) kan være bekjent av
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse

skutelsvein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’; opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’

Betydning og bruk

om norrøne forhold
  1. gutt, tjener som vartet opp ved måltid
  2. hirdmann av høy rang

sideordne

verb

Betydning og bruk

  1. sidestille i betydning, rang eller lignende;
    i grammatikk: sette ord eller setninger etter hverandre som parallelle ledd;
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • sideordnede setninger
  3. som adjektiv i presens partisipp:

Faste uttrykk

  • sideordnende konjunksjon
    konjunksjon (før: særskilt gruppe konjunksjoner, til forskjell fra underordnende konjunksjoner)

rangsøles, vrangsøles

adverb

Opphav

av rang (2; vrang og sol (1

Betydning og bruk

i retning mot solas gang
Eksempel
  • snu rangsøles

forrang

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

rang foran andre;
Eksempel
  • få forrang foran noen;
  • sedvanen pleier å ha forrang

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik

erkeengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i jødedommen og kristendommen: engel (1) som står over de andre i rang;
jamfør erke- (1)
Eksempel
  • erkeengelen Gabriel

dignitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

derangere

verb

Uttale

derangsjeˊre

Opphav

av fransk de- og rang ‘rekke, orden’

Betydning og bruk

bringe i uorden;

Nynorskordboka 136 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

kvitsnippyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

yrke der ein kan gå fint kledd, og som har høgare sosial rang enn kroppsarbeid

hierarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin hierarchia; frå gresk ‘styret til dei heilage’, av hieros ‘heilag’ og arkhein ‘leie, styre’

Tyding og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordna etter rang (1, 2)
    Døme
    • vere på botnen av eit hierarki
  2. kyrkjesystem organisert etter rang;
  3. Døme
    • det militære hierarkiet

handelsråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diplomatisk utsending (med rang over handelsattache) som arbeider med handelspolitiske saker

senior 2

adjektiv

Opphav

latin komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå junior (2;
    forkorta sen. og sr.
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling, rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

geitete

adjektiv

generalmajor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Noreg: offiser (1) med rang mellom brigader og generalløytnant

generalløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Noreg: offiser (1) med rang mellom general og generalmajor

dignitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

adelstittel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel (2) som syner rang innanfor adelsstanden i eit land
Døme
  • ‘greve’ er ein adelstittel med høgare rang enn ‘baron’