Bokmålsordboka
forrang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forrang | forrangen | forranger | forrangene |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
rang foran andre;
Eksempel
- få forrang foran noen;
- sedvanen pleier å ha forrang