Bokmålsordboka
skutelsvein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skutelsvein | skutelsveinen | skutelsveiner | skutelsveinene |
Opphav
norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’; opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’Betydning og bruk
om norrøne forhold
- gutt, tjener som vartet opp ved måltid
- hirdmann av høy rang