Bokmålsordboka
sideordne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sideordne | sideordner | sideordna | har sideordna | sideordn!sideordne! |
| sideordnet | har sideordnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sideordna + substantiv | sideordna + substantiv | den/det sideordna + substantiv | sideordna + substantiv | sideordnende |
| sideordnet + substantiv | sideordnet + substantiv | den/det sideordnede + substantiv | sideordnede + substantiv | |
| den/det sideordnete + substantiv | sideordnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- sidestille i betydning, rang eller lignende;i grammatikk: sette ord eller setninger etter hverandre som parallelle ledd;jamfør underordnet og underordne
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- sideordnede setninger
- som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- sideordnende konjunksjonkonjunksjon (før: særskilt gruppe konjunksjoner, til forskjell fra underordnende konjunksjoner)