Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt

safir

substantiv hankjønn

Opphav

tysk fra semittisk

Betydning og bruk

verdifull blå edelstein

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

forglemmegei

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. slekt i rubladfamilien med små blå blomster;
    Myosotis
  2. plante i slekta forglemmegei (1)

fjellflokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante med rak stengel og blå eller hvite blomster;
Polemonium caeruleum

fiolett 2

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

rødlig blå
Eksempel
  • fiolette blomster

fiolblå

adjektiv

Betydning og bruk

blå som en fiol
Eksempel
  • fiolblå øyne

drue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk med opprinnelig betydning ‘klump, klase’

Betydning og bruk

liten lysegrønn eller blå frukt som vokser på vinranke
Eksempel
  • kjøpe et beger med druer

Faste uttrykk

  • på druen
    påvirket av alkohol;
    beruset
    • de var begge godt på druen

denge

verb

Opphav

norrønt dengja

Betydning og bruk

  1. slå
    Eksempel
    • denge motstanderen;
    • de denger hverandre gule og blå
  2. bearbeide ved slag
    Eksempel
    • denge leire;
    • de dengte de våte klesplaggene mot steinen for å rense dem

Faste uttrykk

  • denge løs på
    slå hardt til
    • de begynte å denge løs på ham

cyan

substantiv intetkjønn

Uttale

syaˊn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kyaneos ‘mørkeblå’

Betydning og bruk

  1. fargeløs, svært giftig gass av karbon (2 og nitrogen, som sammen med hydrogen lager blåsyre
  2. grønnaktig blå farge
    Eksempel
    • cyan er komplementærfargen til rødt

Nynorskordboka 104 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga

star 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • blått starblå augefarge

snøsøte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjellplante med intenst blå blomstrar;
Gentiana nivalis

slåpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘noko som er blåleg’, truleg med innverknad av slåpen

Tyding og bruk

(blå frukt av) busk i steinfruktfamilien;
Prunus spinosa

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi; samanheng med skum (2

Tyding og bruk

  1. mørkt område bak ein ugjennomskinleg ting som ei lyskjelde lyser mot
    Døme
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola;
    • det la seg ein skugge over andletet hansòg: ei dyster mine
    • dimme (1
      • ein skugge for auga;
      • berre vere ein skugge av seg sjølvingenting mot det ein har vore;
      • utan skugge av tvilikkje den minste tvil;
      • ein skugge av eit smileit lite drag av eit smil;
      • 20 °C i skuggen
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
    • mørk flekk
      • ha blå skuggar under auga
  3. brot, skjerm på lue;
    Døme
    • ei lue med skugge
  4. person som skyggjer ein annan
    Døme
    • kome seg unna skuggen sin

Faste uttrykk

  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
  • setje i skuggen
    overgå

safir

substantiv hankjønn

Opphav

tysk opphavleg frå semittisk

Tyding og bruk

klar, blå edelstein

regnbogehinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(brun eller blå) del av årehinna i auget;

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

fjellflokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante med rak stengel og blå eller kvite blomstrar;
Polemonium caeruleum

fiolett 2

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

raudleg blå
Døme
  • fiolette skyer